Skattetrykket svekker Norge som grønn energinasjon

Norsk vannkraft er navet i energiomlegging og innovasjon her og i Europa. Da er det paradoksalt at den skattes i hjel.

Regjeringens energimelding slår fast at vannkraften er bærebjelken i norsk energiproduksjon. Den er ren, fornybar og billig. I mange år fremover vil den være en motor for nye grønne arbeidsplasser. I dag produserer vi mer kraft enn vi trenger, og eksporterer overskuddet. I tillegg er det slik at store deler av norsk vannkraftproduksjon kan skrus av og på ved behov. Dette er en fordel som øker norsk krafts verdi i Europa: norsk strøm kan bidra til å holde kontinentets tannhjul i gang når skyene kommer og vinden stilner. Forurensende kraftproduksjon kan fases ut.. NVE forventer at samlet norsk elektrisitetsforbruk vil øke til 143 TWh innen 2030. Dette er like mye som vi produserer i dag. Om man skal ha en ambisjon om å posisjonere Norge som Europas batteri, kreves det nye store investeringer i norsk kraftproduksjon.

Vannkraften har også stor betydning for de mange lokalsamfunnene i Norge. Eierkommunene, som er tettest på innbyggerne, har en viktig rolle i grønn næringsutvikling. De er avgjørende for å tilrettelegge for utslippsfri nærings- og gründervirksomhet.

Ett element er elektrifisering av havner og transport som vil føre til lavere utslipp fra ikke-kvotepliktige næringer. Et annet er mulighetene for norsk produksjon og eksport av hydrogen. Når Norge kan bruke overskuddskraft til å fremstille en energibærer til konkurransedyktig kostnad, vil det åpne nye markeder for ren, norsk energieksport. Regjeringen skal fastlegge en egen hydrogenstrategi. Det vitner om at hydrogenproduksjon innebærer store muligheter.

Tidligere erfaringer tilsier at hydrogenøkonomien først skyter fart etter offentlige investeringer i nødvendig infrastruktur. Om en slik næring skal ta form i Norge, vil kommunene være viktige aktører som tilretteleggere og utviklere. Norsk produksjon og dens kommunale eiere kan være navet i fremvoksende industrielle klynger.

Da er det paradoksalt at regjeringen nå vil svekke den norske vannkraftnæringen gjennom skatteøkninger. Forslaget til statsbudsjett 2017 innebærer at kraftprodusentene ikke får ta del i den generelle skatteletten for næringslivet. Selskapsskatten reduseres, grunnrentebeskatningen økes. Skjermingsfradraget på investeringer i norsk vannkraft er svært lavt. Skattetrykket på næringen øker. Sammen med kraftpriser som er, og vil være, lave over tid, vil dette få store konsekvenser: Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraft er ikke i dagbedriftsøkonomisk lønnsomme. Nye prosjekter blir utsatt eller avlyst, opprusting av eksisterende kraftverk vil ikke bli gjennomført.

Dette har vidtrekkende konsekvenser for Norge som grønn energinasjon.

For det første går det norske samfunnet glipp av milliardinvesteringer som ville ført til opprettelsen av tusenvis av nye arbeidsplasser, noe en rapport om vannkraftbeskatningen fra konsulentselskapet Pöyry påpeker.

For det andre vil det norske kraftoverskuddet til eksport gradvis spises opp av forbruksveksten. Norge vil dermed miste betydning som grønn kraftleverandør til Europa og redusere muligheten til å påvirke og drive frem den europeiske energiomleggingen. Dette undergraver overordnede nasjonale og internasjonale målsettinger om utslippsreduksjon.

For det tredje innebærer skatte- og avgiftsregimet, hvor staten tar en stor del, at vannkraftverkene gir lav avkastning til sine kommunale eiere. Ettersom produksjonen av lovpålagte tjenestetilbud alltid vil stå i første rekke for norske kommuner, vil overskuddet til innovasjon, næringsutvikling og investeringer i infrastruktur ofte reduseres. Landet vil da miste en viktig motor for fremveksten av bærekraftige og fremtidsrettede næringer.

KS Bedrift mener at det grønne skiftet må skje gjennom flere simultane prosesser. Reguleringer på nasjonalt og europeisk nivå må legge viktige rammer, mens initiativet og gründervirksomheten i selskaper og på lokalt nivå gir fremdrift. Da er det helt essensielt at et av de viktigste verktøyene vi har for en bærekraftig utvikling får gode rammebetingelser. Med forslaget til statsbudsjett påføres bærebjelken i den norske kraftsektoren en alvorlig brist.


 

Audun Kolstad Wiig, næringspolitisk rådgiver, KS Bedrift Energi

Bjørg Ravlo Rydsaa, administrerende direktør, KS Bedrift


 

Sidekart ksbedrift.no
+47 24 13 26 00