Havnene spiller en viktig rolle for Norges mest produktive og mest internasjonaliserte næringer. Godt fungerende havner er en forutsetning for aktivitet og vekst i viktige næringer som reiseliv, maritim, olje og gass, fiskeri og havbruk. Vi viser i denne rapporten hvilken rolle havnene spiller for næringene. Videre drøfter vi i hvilken grad potensialet for økt bruk av havnene er tatt ut og hva som evt. hindrer økt bruk av havnene.

Menon har dokumentert at brukerne av havnen har en samlet sysselsetting på om lag 30 000 personer. Sysselsettingstallet dokumenteres ved at vi har innhentet regnskapsstatistikk fra brukerne av havnene. Informasjon om brukerne av havnene er innhentet gjennom en spørreundersøkelse til medlemmene av KS bedrift havn.
Havnes betydning varierer sterkt mellom ulike bedrifter, avhengig av deres tilgang til alternativer. En rekke av disse bedriftene ville også hatt betydelig sysselsetting uten havnene. Samtidig utgjør havnene for en rekke av disse bedriftene en helt nødvendig infrastruktur for eksistens. Flere av bedriftene ville rett og slett ikke eksistert uten et godt utbygget havnenett, og en rekke av bedriftene vil bli sterkt rammet om havnene fikk et dårligere tilbud.

Menon dokumenterer videre at den havnerelaterte virksomheten er samfunnsøkonomisk lønnsom. Verdiskapingen per ansatt er høyere i den havnerelaterte virksomheten enn i norsk næringsliv for øvrig. Tilrettelegging for at den havnerelaterte virksomheten skal vokse, kan derfor bidra til at regionene rundt havnene blir rikere, mens en reduksjon i næringen vil føre til at regionene blir fattigere. Fra et kommunalt perspektiv er det derfor viktig å legge til rette for et fungerende havnevesen. Dette illustreres ved den betydning havnene har for enkelte av Norges viktigste og mest internasjonaliserte næringer:

  • Reiseliv: Havnene brukes i stor grad av cruisebåtene. En godt utbygd havn er en forutsetning for at skipene skal legge til og dermed muliggjøre cruisebasert turisme. Cruisetrafikken er en viktig inntektskilde for store deler av reiselivsnæringen, særlig for distriktsreiselivet. Intervjuer med reiselivsnæringen viser at flere destinasjoner er attraktive som cruisemål, men velges bort som følge av at havnen ikke er godt nok utbygd. Flere norske regioner taper derfor inntekter som følge av manglende infrastrukturinvesteringer.
  • Fiskeri og havbruk: Fiskeri- og havbruksnæringen er blant Norges sterkest voksende og mest internasjonale næringer. For fiskeflåten er havnene fundamentalt viktige for sikkerhet og opplag, lasting og lossing, vedlikehold og reparasjoner, bytte av mannskap m.m. Jo flere aktiviteter en kan få utført i en havn, jo mer attraktiv er den for fiskeri- og havbruksnæringen. I valg mellom to havner vil en skipper velge den havnen med mest maritim og fiskerirelatert aktivitet, ettersom han ved denne havnen kan få utført flere aktiviteter på en gang. Havbruksnæringen bruker havnene først og fremst i forbindelse med transport av fôr og utstyr. Det er stort potensial for økt bruk av sjøtransport blant fiskeri- og havbruksnæringen. Økt produksjon av frossenfisk fra norsk fiskeindustri tillater i større grad bruk av sjøtransport. Industrien foretrekker imidlertid landtransport på grunn av lavere kostnader og større fleksibilitet.
  • Maritim: Havnene er en integrert del av den maritime næringen. Godt fungerende havner og konkurransedyktige priser på havnetjenester er en forutsetning for at en skal nå regjeringens målsetning om at mer av transporten skal på kjøl. Maritime utstyrsleverandører lokaliserer seg ofte nært havnene fordi de da kan levere til skipene mens de ligger til havn, og fordi de bruker havnene i transporten av varene.
  • Olje og gass: Havnene brukes i flere tilfeller til utskiping av raffinerte petroleumsprodukter. Det er særlig Bergen og omegn havn som brukes for dette formålet. Havnen er også en viktig infrastruktur i forbindelse med vedlikehold, reparasjon og modifikasjon av bore- og produksjonsrigger. Det er for tiden stor mangel på rigger på norsk sokkel. Mangelen på riggkapasitet bidrar til en mer kostbar produksjon og kan føre til lavere utvinning fra feltene. Tilgang til havner for vedlikehold i nærheten av operasjonene på sokkelen bidrar til å redusere opplagstiden, og dermed øke riggkapasiteten. Muligheter for riggvedlikehold bidrar også til at ringvirkninger av petroleumsvirksomheten i større grad spres. Bruk av havner til petroleumsformål begrenses imidlertid av strenge reguleringer i petroleumsloven om bruk av forsyningsbaser. Mindre grad av regulering av geografisk plassering av forsyningsbaser hadde økt bruken av havner til petroleumsrelatert virksomhet.


Nye arealmessige og politiske begrensninger på havnenes aktivitet kan medføre økte kostnader for disse næringene og kan bidra til at de flytter sin aktivitet ut av regionen. Dette vil igjen påvirke sysselsetting og verdiskaping i regionen.