Kraftledninger05.jpg
Vi bretter opp ermene:

Kampen for utjevning er i gang

Tariffer • Energi

Siste krafttak før Norge netter ned for sommeren, var tilspisset innsats for at tariffene utjevnes landet over. Dette blir den viktigste saken til høsten.

Det har vært et godt halvår. I mars fikk vi gjennomslag for at små og mellomstore energiselskap skal slippe kravet om å innføre et funksjonelt skille. Det betyr ikke at vi har lent oss tilbake. Det andre, viktige stortingsvedtaket i mars, var at regjeringen får i oppdrag å utrede hvordan en kan oppnå en utjevning av tariffer i nettet. Olje- og energidepartementet ga NVE i oppdrag å foreslå modeller, med frist i juni. Tiden NVE fikk på seg var altså knapp. Olje- og energidepartementet skal deretter legge frem sitt forslag for Stortinget i løpet av høsten.

Det er store forskjeller i tariffene mellom de ulike regionene i landet. Jevnt over betaler kunder i distriktene mer enn byborgere. Kunder i kraftproduserende områder som Sogn og Fjordane betaler for at kunder i Oslo får dekket energibehovet. Det er positivt at et samlet Storting ser urettferdigheten i dette.

Stortinget er imidlertid ikke samlet i spørsmålet om hva som er det beste verktøyet for å utjevne tariffene. Fra regjeringspartienes og NVEs side gjentas mantraet om at fusjoner i bransjen vil bidra til utjevning, og at en utjevning av tariffene vil gå på bekostning av insentivene for effektivitet. Andre partier ser heldigvis at dette er en antakelse på tynt grunnlag. Frimerkeprinsippet og økning av potten for utjevning i Statsbudsjettet (en post som i dag er fjernet) har vært fremmet som alternative modeller.

Mens medlemsselskapene våre har påpekt behovet for utjevning i innlegg i lokalaviser over hele landet, har vi i KS Bedrift Energi satt oss sammen med Distriktsenergi og Kraftfylka. Vi har sammen bestilt en utredning fra Narbel Energy, som setter de ulike kostnadselementene i selskapene og i tariffen under lupen. Resultatene fra denne utredningen er ytterst interessante. I gjennomsnitt er det bare rundt 40% av et nettselskaps kostnader som kan påvirkes. I tillegg kommer offentlige skatter og avgifter. I tariffen kundene betaler, utgjør andelen som kortsiktig påvirkes av selskapets effektivitet kun en fjerdedel. Dette innebærer at dersom tariffen er 60 øre (inkludert skatter og avgifter), er det bare om lag 15 øre som er særlig påvirket av kostnadseffektiviteten. En stor svingning i effektiviteten vil altså gi krusninger på vannet. Det er eierne som får føle en negativ utvikling i effektiviteten på lommeboka i form av redusert utbytte, ikke kunden.

Dette bør tjene til å nyansere debatten og bidra til at departementet oversender flere alternative modeller til Stortinget. Dette har vi også fortalt departementet, i et møte torsdag. I dette møtet fremmet vi to alternative modeller: En fullstendig utjevning basert på frimerkeprinsippet, og en delvis utjevning, hvor ikke-påvirkbare kostnader glattes ut mellom selskapene.

Departementet har altså fått konkrete innspill å tenke på i sommer. Vi har et godt håp om at vi går en mer rettferdig høst i møte.

Riktig god sommer til alle. Vi bretter opp ermene for å få gjennomslag for denne viktige saken.

Les utredningen her.