Solel02.jpg
Foto: iStock
Hva skjer med samfunnskritisk infrastruktur fremover?

På nett med fremtiden

Nett og bredbånd • Energi

Det gjentas så ofte at det er i ferd med å bli en etablert sannhet: Energisystemet ser helt annerledes ut om ti år. Kostnadene ved å produsere egen energi synker stadig. Samtidig går regningen for nettet i været. Er vi på nett med fremtiden?

Verden elektrifiseres. Globalt går etterspørselsveksten etter elektrisitet alle andre energibærere en høy gang. Prisen på ny fornybar synker stadig og går de tradisjonelle energikildene bokstavelig talt i næringen.

Her hjemme er vi ikke skånet for denne utviklingen. En årsak er at strøm som vare rett og slett er blitt kult, ettersom forbrukeren får mulighet til å tilta seg en stadig mer aktiv rolle. Takket være nye aktører i bransjen og en markedsføring som spiller på både fornuft og følelser (kanskje mest det siste), kan du og jeg både produsere egen strøm fra taket, selge overskuddet til nettet, og følge med på forbruket i tilnærmet sanntid. Utviklingen er understøttet av reguleringer. I Norge får plusskundene selge til nettet uten å betale fastledd for innmating, så fremt innmatet effekt ikke overstiger 100 kW. Plusskunden må imidlertid betale et energiledd for innmating. EU har akkurat vedtatt en ordning i mindre skala, men som strekker seg lenger: Solceller med kapasitet på under 25 kW får fritak fra nett-tariff.

Prisfallet på solcellepaneler har vært brattere enn de fleste så for seg. Fallet vil fortsette. Når det i tillegg er penger å spare på tariffen, er det ikke unaturlig at flere vil ha paneler på taket.

Fra lukt av gress til lukt av penger

Med i dette makrobildet er de lokale energisamfunnene. Slike samfunn har utviklet seg fra å bære den umiskjennelige lukten av marihuana og skitten islender til å bli et tema som behandles på øverste hold i Brussel, og som storkapitalen åpner øynene for.  EU skal nå ta stilling til om disse samfunnene får løsrive seg fra nettet, med loven i hånd. I Norge har NVE og enkelte nettselskap mottatt forespørsel fra slike energisamfunn om løsrivelse fra overliggende nett. I Frankrike planlegges en by som skal fungere autonomt fra resten av energisystemet, noe som følger en begynnende trend ellers på kontinentet. Når det innføres effektbaserte tariffer i Norge, skyves inntjeningstiden for solcellepaneler et stykke ut – men dette blir neppe mer enn en hump i veien, ettersom prisfallet på paneler vil fortsette. Gult er kult, og solen er som kjent… gul.

I tillegg spår enkelte at brenselcelleteknologien i dag er på et punkt hvor solcellepanelene var i 2002: når snøballen først begynner å rulle, går prisene raskt nedover. Hva når du og jeg om ti år kan gå innom Biltema etter jobb, og få med en fiks ferdig brenselcelle som gir kraften vi trenger når det er overskyet? Og hva når teknologi for bilbatteri-til-hus blir så billig at den er økonomisk interessant, selv for de under middels teknisk innvidde?

Tidsmessig diskrepans

Om utviklingen går så raskt som enkelte spår, er det en økende diskrepans med levetiden på investeringer i nettet. Det investeres store summer, og med lange horisonter for øyet. Levetiden på en høyspentledning er minimum 40 år. Noen advarer om at disse investeringene blir verdiløse grunnet en raskt fallende kostnadskurve på alternativ teknologi. Selv Statnett-sjef Auke Lont har advart om at nettets konkurransedyktighet kan undergraves ved den kraftige økningen i nettleien. Tariffene vil gjøre et hopp på opptil 30 % de kommende årene, på grunn av en storstilt investeringsinnsats på både sentral- og distribusjonsnettnivå, delvis for å håndtere økt, ikke-regulerbar kraftproduksjon. Om kunden har langt billigere alternativer til nett for hånden, hjelper det lite å argumentere med at den norske leveringssikkerheten snuser på 100 prosent. Som vi ser i mange andre sammenhenger: Kunden tenker med lommeboka, og er ikke overmåte interessert i å sette seg inn i teknisk avanserte forhold når andre aktører tilbyr en «quick fix».

Dette er tema som diskuteres i Forum for fremtidens nettregulering, et diskusjonsforum nedsatt av NVE, hvor KS Bedrift møter sammen med aktører i bransjen.

Handlingsplan for konkurransedyktig nett

Vi i KS Bedrift er overbeviste om betydningen av å opprettholde et godt fungerende nett, og vi tror utviklingen skal gå svært langt før det er rasjonelt å koble seg fra. Tilknytning til et kraftsystem av verdensklasse vil være viktig for å beholde den energisikkerheten som innbyggere og næringsliv nyter godt av. Dette kraftsystemet vil være av sentral betydning i en elektrifisert og teknisk avansert nær fremtid. Nettet kan tilby en stabilitet og energikvalitet som er overlegen utstyret vi kan sette opp hjemme på egenhånd, og som vil være ryggraden i en økonomi som er stadig mer elektrifisert.

Samtidig er det viktig å slå et slag for nettet, på flere plan. Derfor vil vi jobbe for følgende saker i tiden som kommer:

  • Nettet må få den positive oppmerksomheten det fortjener. Medieomtaler av denne samfunnskritiske infrastrukturen fokuserer på kostnader heller enn nytte. Her må både vi som næringsorganisasjoner og bransjen selv på banen, for å adressere feilaktige inntrykk.
  • Nettleien må utjevnes. I dag er det store – og direkte urettferdige – forskjeller mellom ulike deler av landet. Innbyggere i kraftproduserende og grisgrendte fylker betaler en uforholdsmessig stor del av spleiselaget, og har dermed de største insentivene til å koble seg fra, dersom dette skulle fremstå som attraktivt. Dermed blir spleiselaget tyngre å bære for de resterende, og en negativ malstrøm settes i gang.
  • Det må tas grep for å begrense de kommende investeringene i nettet. Derfor støtter vi helhjertet opp om NVEs ønske om å utvikle markeder for kapasitet, noe som muliggjøres av AMS-utrullingen. Samtidig er vi opptatt av at alternativer til investeringer i nett må gjøres attraktivt i reguleringen av selskapene.
  • I tillegg er KS Bedrift opptatt av at der hvor det er økonomisk lønnsomt, må nettselskapene kunne investere i, eie og drifte batterier for spenningsregulering og avlastning i høylastperioder, som alternativ til investeringer i kobber. Vi er overbevist om at man enkelt kan kontrollere at nettselskapene ikke blir en kraftmarkedsaktør. Gevinsten vil kunne være en lavere prislapp på nettet.
  • Til sist, men ikke minst, vil vi jobbe for at vekten av skatter og avgifter på nettleien reduseres. Til sammen 53 % av nettleien som kunden betaler er offentlige avgifter. Elavgiften, en avgift på bærekraftig forbruk, har vist seg for lett å øke. Denne trenden må reverseres, ellers risikerer myndighetene at en samfunnsmessig kritisk infrastruktur undergraves.

Norge er i dag på nett, noe som kommer oss alle til gode. Vi skal være på nett med fremtiden også. Gult er kult, men nett er rett – rett og slett.