acer-sjefen_41424428854_o.jpg
Direktør Asle Strand (t.v.) og næringspolitisk rådgiver Audun Wiig (t.h.) møtte ACER-sjefen Alberto Pototschnig for en lang diskusjon om EU, energi og Norge, under Pototschnig Norgesbesøk.
KS Bedrift Energi møtte ACER-sjefen:

Selskapsmessig skille ikke så viktig på lokalt nivå

Internasjonalt • Energi

Alberto Pototschnig representerer for mange sentralisering og svekkelse av lokal myndighet. Selv mener ACER-sjefen at lokale energisamfunn, hvor produksjon, distribusjon og omsetning samles i samme enhet, er en god idé.

Det var et hett tema på en het dag. Gradestokken i Oslo krøp mot de magiske 30. Under fredet himling og på harde trebenker bød Universitetets gamle festsal på svalende ly for de fremmøtte drakt- og dresskledte.

En av de sistnevnte leder det som er en av de hyppigst omtalte institusjonene i den norske debatten denne våren: ACER-direktør Alberto Pototschnig. Han var kommet til Oslo for å presentere EUs energiregulator på et seminar om Europas energiunion, og adresserte kreftene som mobiliserte mot Norges ACER-deltakelse, om enn i diplomatiske ordelag:

«Ettersom Norge deltar i det indre marked, ville det vært litt påfallende om man ikke spilte etter de samme reglene som alle de andre jurisdiksjonene. Og den norske regulatoren bidrar allerede, på teknisk nivå, til utviklingen av regelverket», åpnet han.

Sett i lys av den norske debatten, hvor beskyldninger om landssvik og billigsalg av arvesølvet haglet, foregikk avsluttede seminaret i svært siviliserte former. Det var første gang Pototschnig adresserte et offentlig publikum i Norge. Han fryktet i forkant ikke at debattens hetebølge skulle forflytte seg inn i konferansesalen.

«Jeg presenterer bare fakta og realitetene om hva ACER er og gjør», sier direktøren med et lett skuldertrekk og et lett smil, når KS Bedrift Energi etter seminaret setter seg ned sammen med Pototschnig for en grundig prat om EUs energipolitikk, Norge, lokale energiforetak og rollen som regulator.

 

"«Lokale energisamfunn vil ikke bli påkrevd å følge reglene om funksjonelt og selskapsmessig skille, men dette gir kun mening om det geografiske fotavtrykket er begrenset"

 

Nettet gir energisikkerhet

Utviklingen i Europa går raskt i retning av en desentralisert energisektor, hvor borgerinitiativer og lokal produksjon spiller en stadig viktigere rolle. Den fjerde energimarkedspakken, kalt Vinterpakken, inneholder blant annet direktiver for beskyttelse av lokale energisamfunn, som vi tidligere har skrevet om. Pototschnig mener at lokale energisamfunn kan ha en verdifull rolle, men med flere forbehold:

«For det første håper jeg at disse lokale energisamfunnene forblir tilkoplet nettet. Med stadig mer avansert utstyr i husholdningene, representerer nettet et nivå av energisikkerhet og kraftkvalitet som de lokale energisamfunnene neppe kan tilby alene», sier han.

Den andre innvendingen handler om hva som er «lokalt».

«Lokale energisamfunn vil ikke bli påkrevd å følge reglene om funksjonelt og selskapsmessig skille, men dette gir kun mening om det geografiske fotavtrykket er begrenset, slik at disse energisamfunnene ikke blir en måte å omgå kravene på i en større skala», poengterer Pototschnig. Det foreslåtte direktivet tilsier nemlig at lokale energisamfunn skal kunne drives som integrerte enheter, med produksjon, distribusjon og omsetning under samme tak.

«Definisjonen av lokale energisamfunn må derfor presiseres ytterligere. Kan eksempelvis Oslo erklære seg som et lokalt energisamfunn? Det gir liten mening», sier Pototschnig. Så sier han noe som vil kunne interessere flere:

«Selskapsmessig og funksjonelt skille er viktig. Men man kan argumentere at på det helt lokale nivå, og særlig der det er en form for medeierskap, så kan man jekke på kravene om selskapsmessig og funksjonelt skille. Lokale energisamfunn er en måte å forvalte lokale ressurser på. Konseptet har gyldighet, og jeg håper det implementeres på en god måte».

Samtidig mener han at den økende kompleksiteten i energisystemet også gjør driften av nettet mer utfordrende.

«Dette krever større samarbeid i driften av nettene. På transmisjonsnivået har EU-kommisjonen foreslått å styrke de nåværende regionale sikkerhetskoordinatorene. Det kan også ha noe for seg med samarbeid mellom DSOer på nasjonalt eller regionalt nivå, slik at man bedre kan imøtegå utfordringene med mer aktiv styring av distribusjonsnettverkene.»

-Artikkelen fortsetter under bildet-

Alberto Pototschnig er direktør for ACER. (Foto: Jill Johannessen/KS Bedrift)

Tautrekking på flere nivåer

Pototschnig kaller Norge en pioner på energimarkedsfeltet, ettersom EU nå tar skrittene mot en markedsmodell Norge implementerte for snart 30 år siden. Han mener Norge har en betydelig rolle å spille i det europeiske markedet.

«Fleksibilitet er ikke et tema for Norge, ettersom det er bygget inn i det norske systemet. Men fleksibilitet er et sentralt tema i flere land», sier han, og fortsetter:

«I dette perspektivet er fordelene ved markedsintegrering større mellom systemer som har ulik energimiks. Derfor er det betydelige fordeler, som realiseres alt i dag, ved å integrere Norge i det nordiske markedet, og i et bredere perspektiv, i det europeiske energimarkedet. Særlig fleksibiliteten som Norge kan tilby integrerer veldig godt med produksjon av fornybar kraft – for det meste fra vind – i Nord-Europa. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle», sier Pototschnig, og kommenterer utsagnene om at Norge selger ressursene på billigsalg:

«Norge er i dag ikke en stor nettoeksportør; dere er tilnærmet i balanse. Dere importerer i perioder vindkraft fra kontinentet, en fremragende og ren ressurs med null i marginalkostnad. Og da kan Norge hjelpe med å håndtere variabiliteten innen vindkraftproduksjon.»

EUs institusjoner er i full tautrekking om innholdet Den fjerde energimarkedspakken. Her hjemme har tautrekkingen pågått for fullt om implementeringen av den tredje.

Ikke overraskende mener Pototschnig at det er et økende behov for europeiske regler for det indre energimarkedet samt en effektiv måte å utvikle dem på. Han fortsetter med en indirekte kommentar til den norske debatten:

«Som et eksempel har vi i day-aheadmarkedet allerede markedsintegrering som spenner over 19 nasjonale jurisdiksjoner. For tiden skal de nasjonale regulatorene oppnå konsensus om reglene for dette markedet, men utfordringene ved å oppnå enighet mellom såpass mange regulatorer burde være åpenbare for alle. Det er her ACER kommer inn, om nasjonale regulatorer ikke blir enige. Uten en slik inngripen fra ACER ville prosessen utsettes på ubestemt tid, til ulempe for forbrukerne – som vil dra nytte av markedsintegreringen», sier han. «Men i motsetning til hva enkelte kommentatorer har hevdet i den norske debatten kan ikke ACER overprøve beslutninger tatt av nasjonale regulatorer, hverken i egne jurisdiksjoner eller ved enighet på regionalt nivå», tilføyer han.

 

"Tiden for at energi var et nasjonalt anliggende er definitivt over. Når man ønsker et felles marked, må man også sørge for at det fungerer."

ACER som DSOenes «barnepasser»

ACERs mandat er for det meste begrenset til systemoperatørnivå og grensekryssende tema, og har i dag lite innflytelse over distribusjonsnettet. Dette vil endre seg noe. TSOene har i dag sitt eget organ, kalt ENTSO-E, som utformer forslag til nettverkskoder. Et tilsvarende organ er gjennom Vinterpakken foreslått opprettet for distribusjonsnettet. ACER vil støtte DSOene i utviklingen av vedtekter og forretningsordenen for den nye EU DSO-enheten.

Til slutt er det ACER som vil sette et godkjennende stempel på forslagene til regelverk.

«ACER vil bli barnepasser for DSO-organet», smiler Pototschnig.

Men han har liten tro på at ytterligere reguleringer av distribusjonsnettet vil bli overlatt til ACER fra de nasjonale regulatorene. Det er imidlertid ett viktig unntak:

 «Vi må se hvordan markedet for fleksibilitet utvikler seg. Lokale fleksibilitetsmarkeder kan bli koblet sammen med grensekryssende markeder, som faller under ACERs kompetanseområde», sier han.

Ingen superregulator. Ennå.

Selv er han opptatt av at ACER bare er en tilrettelegger for utviklingen av det indre energimarkedet, men trår en balansegang mellom ulike interesser i utøvelsen av direktørrollen.

«Min rolle er å fremme ferdigstillingen av det indre markedet på en måte som de nasjonale regulatorene er med på. Deres rolle er avgjørende for å sikre at fellesregler kan bli, og vil bli, implementert på nasjonalt nivå», sier han.

Pototschnig tror ikke tiden er moden for en «europeisk superregulator». Han mener at de nasjonale regulatorene også fremover vil spille en viktig rolle, særlig med tanke på sluttbrukermarkeder og forbrukerbeskyttelse. «Men når det kommer til grossistmarkeder og «horisontale» nettverk har utviklingen gått så langt at det er unngåelig med en EU-tilnærming til regelverket. Dette er ACERs rolle», sier han og legger til:

«Et godt eksempel er vurderinger av ressurstilgjengelighet, et omstridt tema i flere land. Om slike vurderinger gjøres på nasjonalt nivå, er det en risiko for at bidrag fra nærliggende land enten blir oversett eller regnet med på en ikke-koordinert måte, noe som kan gi uheldige utslag. Derfor har EU-kommisjonen foreslått en regional eller EU-omfattende tilnærming til vurdering av ressurstilgjengelighet. Hvem skal definere en felles metode for slike vurderinger om ikke ACER gjør det?» spør Pototschnig og gjentar:

«Tiden da energi var et nasjonalt anliggende er definitivt forbi. Når man ønsker et felles marked, må man også sørge for at det fungerer. Dette er ACERs målsetning».