EU i verden.png
Som vi har sett i debatten om ACER, påvirkes Norge i høyeste grad av energiregelverket i EU.
Tautrekking om Vinterpakken:

Mer lokal, og mer grenseoverskridende, europeisk energi

Internasjonalt • Energi

EUs nye, ambisiøse energipakke går inn i en flerdimensjonal tautrekking. Kreftene er sterke på hver ende.

Norge har de siste månedene høylytt diskutert innholdet i den tredje energimarkedspakken, spesielt medlemskap i regulatororganisasjonen ACER. I mellomtiden er ulike organisasjoner i Brussel i full gang med å legge puslespillet i den fjerde energimarkedspakken, eller Vinterpakken som den er blitt omdøpt. Pakkens offisielle navn, Clean Energy for All Europeans, peker en klar retning: alle skal få tilgang til ren energi, til overkommelig pris. Parlamentet og det europeiske rådet behandlet disse mange tusen sidene med lovforslag gjennom hele 2017.

Ambisjonen er å utvikle og omforene et regelverk for et indre energimarked. Dette skjer gjennom en rekke lovtekster for hvordan energi skal produseres, transporteres og omsettes. Kommisjonens forslag har vært behandlet av både Europarådet og Europaparlamentet. Nå blir Vinterpakken gjenstand for en uformell forhandlingsprosess kalt «trialogen», hvor Kommisjonen, Rådet og Parlamentet skal enes om endelige lovtekster. Dette blir en tredimensjonal tautrekking, hvor ulike krefter, både nasjonale myndigheter og lobbyforeninger, vil forsøke å påvirke fremgangen. Spørsmålene som skal avklares er mange:

  • Hva er egentlig «lokale energisamfunn»? Vinterpakken introduserer en helt ny aktør i energimarkedene: de lokale energisamfunnene. Lokale grupperinger, som til forveksling likner de norske kraftlagene, skal få rettigheter til å produsere, transportere og omsette egen energi. Mens kommisjonen foreslo vide friheter for lokale energisamfunn, er regelverket blitt foreslått klart innskrenket – spesielt i parlamentets behandling. Blant annet er det krav om at energisamfunnene må følge nasjonale konsesjonsregelverk, og betale sin andel av nettet.
  • Hvordan skal inntekter fra krafthandel brukes? Opprinnelig foreslo Kommisjonen at inntekter fra krafthandel over grensene skulle brukes på nye kabler. Parlamentet har moderert dette, og ønsker at landene skal kunne velge å bruke inntekter til å redusere nettleien for forbrukere, i tråd med det norske ønsket.
  • Hvem skal lage regelverk? Kommisjonen foreslo å opprette et eget organ for operatører av distribusjonsnettet, på europeisk sjargong DSOer, som får en rolle i utviklingen av regelverket for nettet. Utfordringen er at land som Norge har mange små DSOer, mens i land som Frankrike er mer enn 90 prosent av markedet dominert av én aktør. Parlamentet ønsker en ordning som gjør at alle slike nettselskap får plass i organet, og at antall stemmer per selskap ikke er proporsjonalt med kundeantallet.
  • Hvordan skal kraftsektoren avkarboniseres? Selv om fornybarutviklingen går raskt, mener mange at det trengs alternativ kraftproduksjon når sola ikke skinner og vinden ikke blåser, såkalt backup-kapasitet. Kommisjonen og parlamentet ønsker å legge strenge begrensninger på tillatte utslipp fra slike kraftverk. De foreslåtte begrensningene vil i praksis forby bygging av ny kullkraft. Det er ventet at kullkjemper som Polen vil sette seg kraftig på bakbeina for å stanse dette forslaget.

Som vi har sett i debatten om ACER, påvirkes Norge i høyeste grad av energiregelverket i EU. Derfor engasjerer KS Bedrift seg i arbeidet med Vinterpakken. Dette gjør vi gjennom CEEP, en lobbyorganisasjon hvor vi har sete. Der bidrar vi i utformingen av posisjonsnotater som deretter spilles inn til viktige krefter i EU-systemet, og vi ser at både Parlamentet og Rådet har tatt mange av innspillene til følge. Eksempelvis var vi skeptiske til Vinterpakkens innhold om lokale energisamfunn, og presset på for et klarere definert rammeverk.

Vi i KS Bedrift støtter selvfølgelig målsettingen om at alle europeere skal få tilgang til ren energi, til priser som settes i et fritt marked. Vi støtter også at Norge integreres i det europeiske markedet. Samtidig, som i eksempelet med nettstrukturen i Frankrike, ser vi at det er vanskelig å utforme et regelverk som passer for alle. Da er det viktig å passe på at Norge, og våre medlemmer, kommer best mulig ut når de ulike kreftene enes om et minste felles multiplum.