Vindkraft11
Med distribuert energiproduksjon i området, kan kraftlagene erklære seg som "lokale energisamfunn"? Foto: iStock
Omfattende grep i "Vinterpakken":

Hva er lokale energisamfunn?

EU • Energi

Kan EU åpne et stort smutthull i regelverket for det selskapsmessige skillet her til lands?

Mens diskusjonene her hjemme har rast om implementering av den tredje energimarkedspakken, har det pågått et intenst arbeid i Brussel rundt neste skritt i den europeiske energiintegreringen: den fjerde energimarkedspakken. Disse flere tusen sidene med lovtekster er døpt det fengende navnet «Clean Energy for All Europeans». Her hjemme er pakken mest kjent under navnet Vinterpakken, ettersom lovtekstene ble offentlig kjent da 2016 gled mot slutten.

Hvordan Vinterpakken til syvende og sist vil se ut, er høyst usikkert. Siden EU-kommisjonen la frem forslaget er det blitt diskutert, behandlet og forandret i både EU-parlamentet og Det europeiske råd. Nå går vi inn i en lang fase med tautrekking mellom parlamentet, rådet, og hærskaren av lobbyister som representerer interesser som på ulike måter berøres av forslagene, før en endelig versjon legges på bordet.

Det har ikke manglet på kontroverser rundt Vinterpakken. Et av de absolutt mest omstridte forslagene handler om såkalte Lokale energisamfunn – et tema som også er blitt reist i NVEs Forum for fremtidens nett. Men hva er et lokalt energisamfunn, hvordan finner slike samfunn sin plass i energisystemet og hva blir betydningen for den norske kraftbransjen?

Vagt forslag

Nøkkelen til svaret ligger i den offisielle tittelen på Vinterpakken: Clean Energy for All Europeans. EU-borgerne skal med loven i ryggen kunne frigjøre seg fra et karbonintensivt energisystem. I henhold til forslaget til direktiv kan en bydel eller landsby som produserer egen fornybar energi i prinsippet overta eierskap og drift i det lokale nettet, og erklære seg for et lokalt energisamfunn. Energisamfunnet skal også kunne drive kraftomsetning, opptre som aggregator, og omsette et eventuelt overskudd av energi. Forutsetningen er at samfunnet ikke skal drives med mål om profitt, at eieren skal være kundene tilknyttet energisamfunnet, et samvirkelag eller en lokal representant, og at produksjonen skal være liten og distribuert.

Om du synes dette høres vagt ut, er du ikke den eneste. Mange har stilt seg spørsmålet om hvordan dette vil fungere i praksis. Enkelte parlamentsmedlemmer har undret på hvorvidt kommisjonen, som lanserte konseptet, i det hele tatt forsto rekkevidden av forslaget. Innvendingene har kretset om konsesjonslovgivning, nettselskapenes rettigheter og rolle, eierskap, hvilke oppgaver plikter det lokale energisamfunnet å utføre – og hvordan en skal sørge for at overliggende nett betales. Som et utall kommentatorer har påpekt, er betalingen for nettet en real dugnad. Om noen løsriver seg blir regningen fordelt på færre. Til slutt kan det bli for dyrt å opprettholde nettet slik vi kjenner det i dag.

Forslaget både konkretisert og utvannet

Behandlingen i EU-parlamentet har bidratt til både å konkretisere og å vanne ut forslaget. Blant endringene i den opprinnelige teksten fra parlamentets side, er at de lokale energisamfunnene må respektere det statlige konsesjonssystemet dersom de hevder sin rett til å eie og drifte nettverk. Både parlamentet og Det europeiske rådet understreker videre at samfunnene skal ha balanseansvar, og bidra til å betale kostnadene for overliggende nett. EU-parlamentet krever også at prinsipper og standarder må etableres, slik at rasjonell nettplanlegging opprettholdes. Mens det tidligere har vært foreslått å gi lokale energisamfunn forrang når overskuddsproduksjon selges til nettet, har EU-parlamentet satt foten ned for dette.

Lokalt energisamfunn = kraftlag?

Med den foreslåtte konkretiseringen av regelverket rundt det lokale energisamfunnet, minner konseptet om et kraftlag som produserer og distribuerer strøm til kundene. Slike kraftlag er det mange av her til lands. Norske kraftlag er eiet av kundene i konsesjonsområdet og mange drives etter en nullprofitt-visjon. Kraftlagene distribuerer elektrisitet til kundene. I tillegg har mange også en produksjon som dekker behovet. Andre kjøper nødvendige volumer fra overliggende nett.

Dersom Vinterpakken til slutt ender opp med en definisjon av lokale energisamfunn som overlapper med de nevnte kraftlagene, blir det interessant å se hvordan regelverket knyttet til det selskapsmessige skillet påvirkes. I den nåværende definisjonen av de lokale energisamfunnene, skal energisamfunnet ta hånd om de ulike leddene i verdikjeden, både produksjon og distribusjon – slik samvirkelag for kraft gjør i dag.

Det er langt frem til Vinterpakken er ferdigforhandlet og klar for implementering i de ulike landene. Dersom man til slutt kan sette likhetstegn mellom kraftlag og lokale energisamfunn, skapes et åpenbart smutthull i regelverket for selskapsmessig skille.