Brannmenn_fra_Bamble_brannvesen (Foto Bamble kommune).jpg
Brann- og redningstjenesten får stadig nye oppgaver, blant annet som følge av en ny beredskapssituasjon. (Foto: Bamble kommune)

Derfor trenger brann og redning en ny stortingsmelding

Brann og redning i endring • Brann og redning

Brann og redning utgjør en stadig viktigere beredskapsressurs. Med rask responstid og tilstedeværelse over hele landet kommer det nye oppgaver. Nå trenger fagfeltet en helhetlig gjennomgang som munner ut i en ny stortingsmelding.

Brann- og redningstjenesten er i endring og dette gjenspeiler seg også i oppgaveporteføljen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samler inn data om hvilke oppgaver brann- og redningstjenesten utfører og utgir dette i den såkalte BRIS-statistikken

Tall fra 2017 viser at de to viktigste oppgavene er trafikkulykker med snaue 6000 uttrykninger i året og at ulike former for helsebistand utgjør 5700 hendelser i året. Slukkeinnsats ved brann i bygning utgjør 2700 hendelser i året, litt over halvparten av antallet trafikkulykker.

Dette er et resultat av at brann- og redningstjenesten mange steder er den beredskapsressursen som fortsatt er lokalt forankret og tilstede i de fleste lokalsamfunn. KS Bedrift Brann og Redning mener derfor at det er behov for en ny stortingsmelding for brann og redning.

Vi lever med en ny beredskapssituasjon
Måten man forholder seg til, og jobber med, samfunnssikkerhets- og beredskap har gjennomgått store endringer siden 2008. Dette gjelder særlig etter terroranslaget 22. juli 2011 og funnene i Gjørvkommisjonens rapport.

Brann og redning er også tiltenkt roller både i lokal, regional og i noen tilfeller nasjonal sammenheng. Totalforsvarskonseptet er revitalisert og også her spiller brann og redning en viktig rolle. Dette gjenspeiles i liten grad i eksisterende stortingsmelding om brann og redning fra 2008. 

Oppgaveporteføljen til landets brann- og redningsvesen er også i endring, noe også statistikken fra DSB (BRIS) viser. I dag utgjør trafikkulykker og helseoppdrag den suverent største andelen av oppdragsmengden. Politioppgaver er det fortsatt færre av, men også her er det en økning.

I tillegg bruker kommunene sine brann og redningsvesen til å løse ulike oppgaver i regi av kommunen. Dette kan være utkjøring av mat, installasjon av trygghetsalarmer, skjenkekontroll mm. Brann er med andre ord i ferd med å bli samfunnets altmuligmann og sier sjeldent nei når de blir forespurt.

Brannfolk er ofte først ute 
Reformer og strukturendringer innen helse og politi fører stadig oftere til at brann og redning er første nødetat på en hendelse. Dette er særlig aktuelt i Distrikts-Norge hvor brann og redning er bemannet i hovedsak med deltidspersonell.

Dette skyldes at brannvesenet fortsatt er lokalt forankret og lokalisert, mens ambulansen og politipatruljen i perioder kan være langt unna.  

På helsesiden rykker brann og redning ut stadig oftere i akutte situasjoner som såkalt first responder for å yte førstehjelp før ambulansetjenesten overtar. Dette stiller store krav til mannskapenes kompetanse.

I dag er det i hovedsak Stiftelsen Norsk Luftambulanse som tilbyr kurs på dette området som er kalt «Mens vi venter på ambulansen». Helseforetakene, med ansvaret for pre-hospitale tjenester, har ingen kjente tilbud her.

Nye oppgaver må ikke svekke kjernetjenesten
Brannvesenet blir også kalt ut på mange såkalte bæreoppdrag hvor de bistår med å frakte pasienter fordi ambulansetjenesten ikke har personell som klarer tunge løft. Dette er en dyr ordning særlig i Distrikts-Norge hvor deltidsmannskaper tas ut av ordinært arbeid for å løse disse oppgavene som helseforetakene har ansvaret for. Regningen ender opp hos kommunene.

Det har i tillegg en beredskapsmessig dimensjon da brannmannskaper, når de løser slike oppdrag, i mindre grad vil kunne løse andre mer akutte oppdrag som trafikkulykker og brann, blant annet på grunn av store avstander.

Brann og redning utfører også i økende grad politioppgaver. Dette kan være alt fra trafikkdirigering, passivisering av personer som kan utføre livstruende vold (PLIVO) til håndtering av husbråk.

Brann og redning nyter høy tillit
Brann og redningspersonell er blant de yrkesgruppene som nyter høyest tillit blant befolkningen. Gjennom denne tilliten har de tilgang overalt, og de oppfattes som en etat som kun er der for å hjelpe.

Politiet er av samfunnet tillagt et tvangs- og voldsmonopol. Når brann- og redningspersonell beveger seg inn på dette området, vil det også kunne påvirke tillit og oppfatninger hos befolkningen.

Det stiller også helt andre krav til kompetanse og utstyr enn det brann og redning rår over i dag. Motorsag, spett og øks er neppe nyttige verktøy når man for eksempel skal håndtere husbråk.

Det må derfor foretas en prinsipiell avklaring, vurdering av eventuelle konsekvenser og grenseoppgang på hvilke oppgaver brann og redning skal løse på politisiden. I tillegg må økonomiske konsekvenser for kommunene av disse politioppgavene utredes nærmere.

I flere møter med relevante stortingspolitikere har KS Bedrift Brann og Redning tatt opp behovet for en ny stortingsmelding for brann og redning. Det vil vi også gjøre fremover. Her finner du artikler om møtene som vi alt har hatt:

Ytterligere informasjon om vårt arbeid med beredskap finner du i KS Bedrift Brann og Rednings strategi- og handlingsplan 2017-2019.