Norge består av fjorder, fjell, grisgrendte og urbane områder. Derfor passer ikke én avfallsløsning overalt. Derfor er det viktig at kommunene har styringsrett til selv å velge de løsninger som passer best lokalt. I tillegg må de ha valgfrihet i hvordan tjenestene organiseres; egenregi, enerett og anbud.


Egenregi -
«in house»

Egenregi omhandler situasjoner der en kommune løser en oppgave med egne ressurser (innenfor samme rettssubjekt).

 Dersom forholdet mellom en/flere kommuner og et selskap er så nært at det foreligger et slags over/underordnet forhold mellom dem åpner anskaffelsesreglene for at selskapet kan levere tjenester/varer til kommunen uten konkurranse. Dette kalles utvidet egenregi, jf. anskaffelsesforskriften § 3-1. 


Enerett

Enerett er basert på en unntaksbestemmelse i anskaffelsesdirektivet. Anskaffelsesforskriften (FOA) § 1-3 (2) har oppstilt fire vilkår som må være oppfylt for at enerett kan tildeles:

1) Den som tildeles kontrakt, må være en offentlig oppdragsgiver, jf FOA § 1-2
2) Det må være et offentlig tjenestekjøp
3) Organet må ha fått tildelt en enerett iht. lov, forskrift eller adm. vedtak som er kunngjort
4) Tildelingen må være forenelig med EØS-avtalen

Mer om unntaksbestemmelsene i anskaffelsesforskriften kap. 2.

Anbud

Både kommuner og kommunale avfallsselskaper kan velge å konkurranseutsatte hele eller deler av den lovpålagte plikten til å håndtere husholdningsavfallet. Slike anskaffelser er regulert gjennom lov om offentlige anskaffelser.

Kommunene må selv kunne velge hvilke løsninger som passer best lokalt, og de må ha valgfrihet i hvordan tjenestene organiseres; egenregi, enerett og konkurranseutsetting.