Det er lov å lære av sine feil, sa Karl Falkenberg, øverste leder i Europakommisjonens generaldirektorat for miljø (DG Envi). Han siktet til EUs tidligere finansiering av bedre deponier. Nå ønsker EU å løfte avfallshåndteringen oppover i avfallshierarkiet, derfor er det neppe noen støtte å finne til deponier i kommisjonens forslag til ny avfallspolitikk som lanseres i juni.

Tydelige mål
Det var ikke veldig mye Europakommisjonen ønsket å lekke av innholdet i den nye politikken. Men én ting var den tydelig på: Innen 2030 skal Europa materialgjenvinne 70 %. Og for å komme dit skal 50 % nås innen 2020. Pengene skal ikke brukes på deponier, men det var en viss åpning for å støtte anlegg for energiutnyttelse: "Hvis - og bare hvis - et land har en plan som viser 70 % utnyttelse av ressursene i avfallet, så er det aktuelt å støtte enerigjenvinning."

Ikke overkapasitet
Flere ganger i løpet av debattene under IFAT-messen i München i mai måtte Europakommisjonen understreke at det ikke er snakk om overkapasitet på forbrenning i Europa. Så lenge noen medlemsland fremdeles deponerer mesteparten av avfallet er det bare dårlig utnyttelse.

Økodesign
For å redusere avfallsmengdene og forebygge at avfall oppstår er Europakommisjonens svar: Økodesign. Produsenter av varer må sette seg ned med avfallsbransjen og gjenvinnerne og finne ut hvordan vi best kan lage produkter som lar seg gjenvinne og som blir verdifulle sekundærressurser.

Telle på samme måte
Bedre overvåking av material- og avfallsstrømmene skal vektlegges i den nye politikken. De fire ulike metodene for å telle og måle skal reduseres til én. Eurostat skal trekkes tettere inn i arbeidet. Det som er hevet over enhver tvil er at vi må måle på samme sted for hva som er materialgjenvunnet - og det må være ut av gjenvinningsfabrikken.

Teknologinøytralitet
Det kan virke som Europakommisjonen henger igjen i gammelt tankegods om at sortering som et mål i seg selv. KS Bedrift utfordret Falkenberg på viktigheten av teknologinøytralitet og at kommisjonens oppgave neppe er å bestemme hvordan medlemslandene kommer frem til målene. Flere av landene som er best på materialgjenvinning kjenner igjen behovet for å få enda mer ut av ressursene enn det husholdningene klarer å sortere selv. Og generaldirektør Falkenberg svarte tydelig: Kommisjonen skal ikke legge seg opp i hvordan landene kommer frem til målene. Han innrømmet at fokuset var på den store variasjonen i de 28 medlemslandene og der kommisjonen til nå ha sagt "du må sortere" og deretter har avfallet havnet på deponi. Den tiden er over. Hvordan avfallet sorteres slik at ressursene best mulig kan utnyttes er opp til innovasjon i bransjene som er involvert.

Europa som del av verden
De voksende markedene er ikke i Europa eller i Nord-Amerika. De er først og fremst i Asia. Med over 7 milliarder mennesker med stadig høyere levestandard blir behovet for ressurseffektivitet nødvendig. Vi kan ikke ta oss råd til å deponere ressursene. Og vi må sikre at avfallshåndteringen støtter økonomien gjennom arbeidsplassene som finnes i gjenvinningsindustrien. I Europa er det også viktig regelverk på plass som sikrer forsvarlig håndtering av miljøgifter. I Kina finnes det et begrep som kan oversettes med "3-ikke-fabrikker". Der er det 3 "ikke-er" som gjelder: Ikke regler for å drive virksomhet, ikke kvalitetskrav og ikke inspeksjon. Store deler av avfallet håndteres i slike små, ofte familidrevne 3-ikke-fabrikker. Det skal likevel sies at det europeiske regelverket også må følges opp, siden vi har sett eksempler på at miljøgifter føres videre i nye produkter.