-Det fine med dette forskningsprosjektet er at man ser på hele transportsystemet, sier Berstad Maraak. -Vi må ha et godt faktagrunnlag for å se hele bildet, og for å vite hvordan ulike tiltak vil virke.

Havnen som hun er sjef for ligger midt i et stykke ikonisk norsk natur. Og Berstad Maraak er opptatt av å ha to tanker i hodet samtidig: Man må kunne sikre miljøet samtidig som man bidrar til et næringsgrunnlag som skaper bolyst langs de vakre fjordarmene.

-Vi må ikke innføre tiltak med tvilsom miljønytte, om de i praksis bare svekker næringsgrunnlaget vårt, sier hun. -Dessverre har vi en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Så vi er nødt å kunne tilby de unge interessante og fremtidsrettede jobber.

Bilde: havnesjef Rita Berstad Maraak

De siste par årene har det vært en eksplosiv vekst i antall turister som ankommer landeveien, mens det har vært stabilt med turister som ankommer sjøveien, påpeker hun.

-Da kan vi ikke bare innføre tiltak som rammer cruiseskip uten å se hele bildet. Vi styrer jo ikke trafikken på land. Dessuten skaper rasfare og vinterstengte veier mye uforutsigbarhet for kundene, understreker Berstad Maraak.

Først fakta, så tiltak

-Vi må først avklare behovet for miljøtiltak. Så kan vi – ved behov – innføre tiltak som vi vet fungerer etter hensikten. Sånn kan vi både sikre miljøet og fremme bolysten, fortsetter hun.

Det er for eksempel ikke sikkert at det beste for miljøet er å få landstrøm overalt, mener havnesjefen. På mange små steder i trange fjorder blir det ekstremt dyrt. Og det vil trolig gi lite miljø per krone. Kanskje er andre løsninger bedre.

Hun vil for all del unngå en situasjon der steder som Geiranger og Hellesylt blir «transittbygder». Dette frykter hun vil skje dersom man regulerer skipstrafikken uten først å konsekvensutrede grundig. 

Den lokale viljen er stor

Berstad Maraak påpeker også at det lokalt gjøres mye for miljøet. En omfattende reguleringsplan for sjø og land skal blant annet sikre arealbruken. 

Uten å ville forskuttere noe som helst, påpeker hun at det er mye man kan gjøre dersom det viser seg at det er behov for å bedre miljøet i Geirangerfjord-området.

-Vi er veldig opptatt av å behandle alle kunder likt og at prissystemet er transparent. Men det er jo mulig å lage et system der man deler inn skipene etter utslippsgrad. Man må også plassere ansvaret for kontroll der det hører hjemme. Og for skipsfarten ligger ansvaret hos Sjøfartsdirektoratet.

Hvor kommer utslippene fra?

-Vi ønsker å få en bedre oversikt over utslipp fra både sjø- og landsiden av transportsystemet, sier prosjektkoordinator Dina Margrethe Aspen ved NTNU.

-Det har vært forsket mye på utslipp fra sjøtransporten, men vi vil forsøke å se på transportsystemet som helhet for å forstå transportdynamikk og miljøeffekter, legger hun til.

Bilde: prosjektkoordinator Dina Margrethe Aspen ved NTNU

-Det er allerede gjennomført mange gode forskningsprosjekter rundt denne problematikken som vi skal ta med oss og bygge videre på, fortsetter Aspen. -Med i prosjektkonsortiet er Universitetet i Bonn som har overvåket luftkvaliteten i Geiranger over flere år.  

-Slike data er gull verdt for prosjektet vårt. Men vi skal også se på andre aspekter enn utslipp, og det er med på å gjøre SUSTRANS unikt.

Skal måle bærekraft

Prosjektet som Aspen leder skal først utvikle måter å måle bærekraft på. Det innebærer at man også skal se på sosiale og økonomiske mål. Etter å ha kartlagt transportsystemene i Geirangerfjord-området, skal de se på hvordan ulike tiltak påvirker bærekraften.

-Vi kartlegger nå ulike forbedringstiltak av relevans – fra p-plasser til alternative drivstoff på skipene, legger Aspen til.

På denne måten skal prosjektet skaffe informasjon til beslutningstagerne om hvordan ulike tiltak vil virke.

Aspen tror funnene i prosjektet vil ha overføringsverdi for andre steder der sesongbetont turisme skaper et stort press på transportsystemene.

-Vi har hatt et nyttig samarbeid med Stranda Hamnevesen i mange år og ønsket å ta problemstillingene et steg videre gjennom å etablere et større forskningsprosjekt, avslutter prosjektkoordinatoren. 

En omfattende reguleringsplan for sjø og land skal blant annet sikre opprydning i arealbruken.