Avfall

Økt materialgjenvinning. Det er behov for finansiering over statsbudsjettet for etablering av fremtidens sorteringsløsninger. Det må utredes hvordan en slik løsning raskt kan komme på plass i Norge. Det er per i dag ikke nok sorteringskapasitet dersom målet om økt materialgjenvinning blir gjeldende. Det vil derfor kreve omfattende investeringer, og samtidig utløse behov for mer innovasjon i teknologi og organisering. For å nå sirkulærøkonomiske mål, og bli et lavutslippssamfunn i 2050, er det vesentlig å få til godt fungerende materialgjenvinning.

Kartlegging av innblanding av sekundære råvarer. Det bør settes i gang en kartlegging av hvilke produkter det allerede i dag, eller i nær fremtid, kan stilles krav til med tanke på innblanding av sekundære råvarer. Hvis produsenter/importører velger sekundære råvarer (utover krav), kan det i en overgangsfase innføres økonomisk kompensasjon. Som et alternativ kan det innføres et tilstrekkelig høyt miljøgebyr på produkter uten slik innblanding, når det er mulig og når det er stilt krav om det.

Utvikling av flere kvalitetskriterier for utsorterte materialer. Norge bør ta en ledende posisjon for å få fremdrift i utvikling av flere kvalitetskriterier for utsorterte materialer. Kvalitetskriterier må åpne for ny teknologi og behandlingsmetoder. Kvalitetskriterier på utsortert materiale har størst effekt når det innføres internasjonalt eller etter EU-standarder, i og med at sekundære råvarer selges i et globalt marked. Her kan Norge ta en lederrolle. Tilfeldige B2B-avtaler gir ikke tilstrekkelig drahjelp over i en kretsløpsøkonomi. Det er viktig for Norge å sikre god kvalitet på sekundære råvarer, og sørge for at miljøgifter tas ut av kretsløpet

 

Energi

Grunnrenteskatt. Det er viktig å sørge for at det legges til rette for rehabilitering av eksisterende kraftverk, da det vil være en skånsom måte å produsere mer ren energi i Norge. Vi mener at skatteprosenten bør ned og renten som ligger til grunn for skjermingsfradraget bør opp fra dagens 0,5% til minimum langsiktig risikofri rente: 2,5 – 3%. Det er et viktig prinsipp at egenfinansiering og lånefinansiering av prosjekter ikke forskjellsbehandles. Dette sikrer også at prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme også er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Denne endringen vil føre til økt produksjon av fornybar energi, noe resten av Europa etterspør.

Tariffutjevning. Posten i statsbudsjettet for tariffutjevning er fjernet for 2018. Vi mener det er fornuftig å gjennomgå ulike modeller for å innføre hel eller delvis tariffutjevning. I dag er det en vesentlig forskjell på hva forbrukerne må betale for sammenliknbart forbruk i ulike deler av landet. Forskjellen vitner om manglende samsvar mellom produksjon og forbruk. Innbyggerne i byene, der det er enkelt å drifte nettet, slipper billig unna. Like eller likere tariffer vil gjøre det lettere å fusjonere for selskaper med store tariff-forskjeller. Det vil gjøre det mulig å gjennomføre fusjoner som er bedriftsøkonomisk fornuftige, men politisk vanskelige. Ut i fra et rettferdighets- og likebehandlingshensyn vil en kraftig utjevning av tariffene, uten sammenslåinger, være rettferdig.

Bredbånd. I dag er det 1 million nordmenn som står uten høyhastighets bredbånd. Selv om bredbånd bygges ut, er det store geografiske forskjeller. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighets (NKOMs) dekningsrapport for 2017 viser at 97% av husstander i tettbygde strøk har tilbud om høykapasitetsnett. I mer grisgrendte områder har bare to av fem denne tilgangen. I tillegg til å etablere nasjonalt kjernenett og fiber til utlandet, er det behov for å øke rammen til NKOM, slik at målet om at 90 prosent av innbyggerne skal ha bredbåndsdekning i 2020 er mulig å nå.

 

Havn

Modernisering av Kystverket. Kystverket er en viktig fagetat for havnene. De har i dag svært god kompetanse på utvikling av farleder og beredskapen langs kysten. Videre har de god kompetanse på utbygging av fiskerihavner. Kystverket fokuserer derimot i mindre grad på det å være en transportetat som kommer med gode tiltak til hvordan man kan realisere de målene Stortinget har satt seg når det gjelder å overføre gods fra vei til sjø. For å få mer gods på sjø bør Regjeringen sette inn tiltak som styrker Kystverkets kompetanse på logistikk, godstransport og næringsutvikling.

Grønn skipsfart. Enova har fått tilført midler og flere oppdrag som går ut på å gi tilskudd til investeringer i landstrøm i havner. Men det er så langt ikke gjort noen omfattende vurderinger av hvilke virkninger denne utbyggingen har hatt. Innretningen av ordningen kan medføre en noe tilfeldig utbygging av landstrøm rundt kysten. Skal transporten langs kysten i større grad elektrifiseres, må det være et hensiktsmessig nett av land- og ladestrømpunkter. Innføring av utkoblar tariff fra nettselskapene vil bidra til å redusere kostnadene for bruk av land- og ladestrøm for skip, men det vil også kunne avlaste el-nettet ved overbelastninger og slik være en god ordning for nettselskapene. Regjeringen bør innta en mer planmessig tilnærming til fordeling av midler til lade- og landstrøm og bruk av utkoblar tariff. Regjeringen bør også vurdere pilotprosjekt for landstrøm til cruise.

 

Brann, beredskap og redning

Ny stortingsmelding om brann. Siste stortingsmelding om brannsikkerhet (St.meld. nr 35 (2008-2009)) er fra 2008. Samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet har gjennomgått store endringer siden da. Oppgaveporteføljen for brann og redning er i tillegg i endring. I en eventuell ny stortingsmelding bør det komme en prinsipiell avklaring av hvilke oppgaver brann og redning skal utføre, samt oppgavene og påfyll av kompetanse i brann- og redningstjenesten for å løse disse oppgavene.

Nødnett. Det er behov for en utredning og en drøfting av finansieringsmodell for Nødnett hvor forvaltning, drift, videreutvikling og gevinstrealisering står i fokus. Målet bør være å få en hensiktsmessig fordeling mellom brukerbetaling og bevilgning over statsbudsjettet.

 

Vi i KS Bedrift ser frem til å følge forhandlingene og håper de tre partiene kommer frem til et godt grunnlag for å flytte Norge i en mer grønnere retning.