Regjeringen hadde nå mulighet til å vise at Norge med tilnærmet 100 % fornybar energi, spiller en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene nasjonalt og internasjonalt. Dessverre grep de ikke muligheten denne gangen heller. Det finnes noen små lyspunkter, men hovedlinjene er klare. Regjeringen fortsetter å prate, men det er dårlig med handling. Attpåtil er storparten av de foreslåtte endringene negative.

Et beklagelig eksempel er innsatsen innen energiforskning. Det snakkes varmt om behovet, men bevilgingene reduseres.

Avgift på bærekraftig forbruk øker

Alle er enige om at fremtiden er elektrisk. Å foreslå økt elavgift er rett og slett lite fremtidsrettet. Vi trenger en grønnere transportsektor. Elavgiften må ned for ikke å diskriminere miljøvennlig energibruk. Det er fullstendig urimelig at elavgiften de siste årene har økt med langt mer enn avgifter på forurensende drivstoff.

Nok en skatteskjerpelse for vannkraften

Statsbudsjettet for 2018 senker den alminnelige selskapsskatten fra 24 til 23 prosent. Regjeringen ønsker til gjengjeld å øke grunnrenteskatten på vannkraft. Regjeringen kaller oppjusteringen «provenynøytral». Vi mener at den ikke blir nøytral av at enkelte politikere stadig påstår at det er tilfelle.

Problemet med grunnrenteskatten er at skjermingsfradraget er satt altfor lavt. KS Bedrift Energi mener at friinntektsrenten må ligge på nivå med lånerenten. Vi har gjentatte ganger påpekt at dagens skatteregime på vannkraften hindrer nyinvesteringer og oppgraderinger av eksisterende vannkraftanlegg. Når slike investeringer fremstår som ulønnsomme, gjør regjeringen omstillingen i norsk økonomi en bjørnetjeneste. Fagre ord om at ren vannkraft er vårt største konkurransefortrinn klinger hult når sektoren er underlagt et dårlig utformet skatteregime.

Regjeringen fjerner tilskuddet til tariffutjevning - igjen

Det begynner å bli en tradisjon at posten til tariffutjevning reduseres eller fjernes i budsjettforslaget. Vi får tro det endres i Stortingets behandling. For det ser nå ut til at det er et politisk ønske og flertall for harmonisering av tariffer i nettet på landsbasis.

Posten i statsbudsjettet for tariffutjevning er en salderingspost. I fjor høst fikk KrF inn igjen 10 millioner kr over denne posten i budsjettforhandlingene mellom Regjeringen og KrF/V.

Vi forventer at KrF igjen sørger for at ordningen videreføres, og da på det nivået som partiene tidligere mente var fornuftig. Vi mener posten minst bør økes til 50-60 millioner.

Vi forventer i tillegg at det framover vil bli en intens debatt om tariffutjevning i mye større skala.

Endringer i differensiert arbeidsgiveravgift

Allerede i juni varslet Regjeringen at det ville komme endringer i differensiert arbeidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2018. Denne gladnyheten er fulgt opp og endringene vil medføre lavere arbeidsgiveravgift for store deler av transport- og energisektoren i distrikts-Norge. For enkelte arbeidsgivere vil dette kunne gi betydelige reduksjoner i arbeidsgiveravgiften. Vi er fornøyd med at dette endelig er på plass. For våre medlemmer i distriktet betyr ordningen at de kan opprettholde driften og konkurrere på likere vilkår.

Etterlengtet satsing på fiber og bredbånd

Mange har etterlyst flere fiberforbindelser inn til Norge. Nå har regjeringen foreslått å bidra med 40+60 millioner til en ny forbindelse mot omverdenen. Sammen med andre interessenters bidrag vil det forhåpentligvis gi nye muligheter for de som ønsker å satse på dette området.

I tillegg foreslås det 40 millioner til et alternativt kjernenett i Norge, samt 70 millioner til støtte i de dyreste utbyggingsområdene.

Med en mindretallsregjering er det en ting som er sikkert: Statsbudsjettet som Finansminister Siv Jensen la frem i går blir ikke vedtatt uten enkelte endringer. Nå gjenstår det fra vår side å påvirke stortingspolitikere slik at våre ønsker tas med i arbeidet med det endelige budsjettet som vedtas før jul.