Elbil03.jpg
Veksten i elbilbruken øker også effektbehovet.

Mange spørsmål rundt effekttariffen

Energi • Energi

Selv om NVE har hatt forslaget til abonnert effekt på tegnebrettet i en årrekke, er det fremdeles mange uavklarte spørsmål. Til høringssvaret er vi avhengige av dine innspill.

Etter flere konsepthøringer og mange bransjemøter, la NVE før jul frem forslaget til ny tariffmodell for nettet. Direktoratet vurderte flere modeller, før de til slutt landet på en modell med abonnert effekt. Nettleien vil dermed bestå av abonnementsavgiften pluss overforbruk pluss verdien av overføringstapet.

Prissignalet for overforbruk skal gi kunden en vennlig dytt for tilpasning av forbruk, som igjen er ment å skulle utsette nødvendige investeringer i nettet. Bakgrunnen for forslaget er at enorme summer skal investeres i nettet i årene fremover, noe som presser tariffene oppover. Om en investering kan utsettes, er besparelsene betydelige.

«For de aller fleste kunder sammenfaller overforbruk godt med de timene nettet er høyt belastet. Derfor er modellen effektiv til å flytte forbruk når dette er høyt, samtidig som de fleste ikke vil få overforbruk om sommeren når det er god kapasitet i nettet», skriver NVE i høringsdokumentet.

NVE tar sikte på at det skal innføres samme tariff for husholdningskunder som for næringskunder, og at tariffprinsippene skal harmoniseres på landsbasis.

Uavklarte spørsmål

Til tross for at NVE har jobbet lenge med forslaget, er det mange uavklarte spørsmål som må besvares. Direktoratet har i høringen ikke tatt stilling til en rekke sentrale spørsmål. Blant de viktigste er:

  • Kan tariffen differensieres innenfor samme forsyningsområde? Ikke bare er det betydelige forskjeller mellom de ulike konsesjonsområdene her til lands, det er også ulikheter innenfor samme område. Mange av nettselskapene har eksempelvis et betydelig antall hyttekunder i deler av forsyningsområdet, med annen forbruksprofil enn fastboende i tettsteder.
  • Skal overforbruksprisen tidsdifferensieres? Det er bare på bestemte tider av døgnet kapasiteten er sprengt. Skal overforbruk i disse «røde» timene være dyrere? I så fall kompliseres tariffen for kunden.
  • Hva er et «rimelig nivå» på overforbruksleddet? Spørsmålet som stilles i høringsdokumentet illustrerer NVEs dilemma: mens overforbruket skal gi kunden reelle prissignaler slik at det faktisk gis insentiver til forbruksendring, må det ikke oppleves som urimelig høyt. En må også passe på at prisen ikke gir kunden insentiver til å anskaffe alternative løsninger. Eksempelvis økte antallet private dieselgeneratorer i Storbritannia etter endringer i tariffregimet. NVE vurderer å gi nærmere føringer på hva som er «rimelig nivå», og ønsker innspill.
  • Hvordan skal intervallet mellom de ulike abonnementstrinnene være? Stort intervall på trinnene vil innebære betydelig tarifføkning ved å gå fra ett trinn til det neste. Da vil det fremstå som mer interessant å velge lavt abonnement, og mange timer med overforbruk. Samtidig må nettselskapet få dekket inn kostnadene ved kundeforholdet.
  • Skal alle uttakskunder i distribusjonsnettet underlegges lik modell? Det vil være betydelige forskjeller på husholdningskunder og næringskunder. I en jordbrukskommune vil for eksempel korntørkere ha behov for momentan effekt på visse, begrensede tider.
  • Hvem skal ha kontakten mot kunden? Hvordan skal ansvaret fordeles mellom nettselskap, kraftleverandør og eventuelt Elhub når det gjelder informasjon til kunde om tariffkostnaden per time?

Vi ønsker også å rette søkelyset på andre temaer. Betydningen av effekttariffering vil øke jo mer begrenset kapasiteten i nettet er. Mange av selskapene har på sin side godt dimensjonerte nett. Spesielt i områder med netto fraflytting vil effekttariffering være mindre hensiktsmessig. Vi ser også det vil være utfordrende å forklare den nye modellen til kunden.

Dersom myndighetene pålegger bransjen en standardmodell, mener vi myndighetene også bør ta en stor del av ansvaret for å utforme informasjonsmateriell til kundene.

Vi ønsker innspill!

Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi, understreker at forslaget fra NVE skal gjennomgås nøye, og at de uavklarte spørsmålene må besvares.

«Det er selskapene selv som kjenner forholdene i eget forsyningsområde, og som kjenner kundemassen. Ettersom virkningene av en omlegging i tariffstrukturen er potensielt store, er det viktig at selskapene sender inn sine synspunkter», sier han.

NVEs forslag skal gås gjennom i KS Bedrift og Distriksenergis nettariffutvalg før høringssvaret avgis innen fristen 1. mars. Vi ønsker dine innspill i god tid før dette.