Kraftledninger05.jpg
Byene får lavere kostnader av forslaget. Distrikter med stor kraftproduksjon kommer enda dårligere ut enn i dag. Foto: iStock

Byene vinner på Statnetts tarifforslag

Energi • Energi

Statnett foreslår å erstatte dagens K-faktor med en områdevis inndeling basert på effektbalanse. Dette fører til at byene får billigere nettleie, mens kostnadene til flere selskap øker.

I en høring foreslår Statnett store endringer i tarifferingen. I henhold til forslaget øker innmatingstariffen, forbrukere skal belastes mindre, og kraftkrevende industri mer enn i dag.

Sentralnetteieren ønsker å erstatte dagens K-faktor med en oppdeling av landet i 16 nettområder som grunnlag for lokaliseringssignal. Områder med overskudd av produksjon skal i henhold til forslaget få redusert uttakstariff med 40 kr/MWh.

I tillegg ønsker Statnett å øke innmatingstariffen fra dagens 1.1 øre til nærmere 2 øre, ettersom mye av den kommende produksjonsøkningen er ment for eksport ut av området og dermed krever investeringer i nettet.

KS Bedrift mener en erstatning av dagens ordning kan forsvares så lenge alternativet er bedre. Som vi skriver i høringsuttalelsen er vi skeptiske til Statnetts forslag. Det tilsier at forbrukskunder i byer som Oslo i fremtiden vil bli tilsendt en mindre regning, mens kostnadene for sentralnettet i områder med betydelig produksjon øker. Dermed forsterkes en allerede uheldig trend hvor lokalmiljøene i produksjonsområder må betale uforholdsmessig mye for sentralnettet.

Stor tarifføkning

Vi mener Statnetts forslag til soneinndeling av landet er svært grovmasket, noe som fører til at flere selskap faller uheldig ut i den nye tariffordningen. Opplandselskapet Eidefoss, et større nettselskap og stor kraftprodusent, er et eksempel på dette. Selskapet vil falle inn i sonen Møre, som i dag har balanse mellom innmating og uttak. Dermed vil Eidefoss både miste K-faktoren selskapet har i dag og tariffreduksjonen på 40 kroner/ MWh, som kunne erstattet noe av tapet.

«Dette fører til at tariffen for uttak fra sentralnettet øker med 5-6 millioner kroner, eller 30%», påpeker administrerende direktør Hans Kolden.

I henhold til selskapets regnestykke tilsier dette at nettleien til kundene vil øke med rundt 4%, eller ca. 2 øre/kWh. Samtidig øker selskapets kostnader for innmating av produksjon fra rundt 5 til 7,7 millioner.

 «Problemet er at Møre-regionen, som vi faller under i henhold til forslaget, er svært stor. For oss er det dermed svært negativt å miste K-faktoren», sier Kolden.

Millionøkning i nord

Også andre steder i landet kommer flere energibedrifter uheldig ut av omleggingen. Nord-Salten Kraft ser heller ikke positivt på forslaget. Med økt innmatingstariff øker selskapets kostnader med drøyt 2,75 millioner. Administrerende direktør Stein Valle påpeker at produksjonen i hovedsak føres fra innmating til uttak i eget regionalnett, ikke via Statnetts ledninger.

«En større andel av inntektene burde være igjen i regionalnettet for at tarifferingen skal oppleves som rettferdig. Selskapene burde betale for det som faktisk transporteres gjennom Statnetts anlegg med tillegg for systemtjenester», sier Valle.

Nye regler om anleggsbidrag i emning

Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi, henstiller Statnett om å la tariffmodellen være som i dag.

«K-faktoren er en godt innarbeidet og samfunnsøkonomisk godt begrunnet ordning som bør bestå. Forslagets soneinndeling fremstår som grov, i tillegg til at fordelingen av kostnader blir svært skjev», sier Strand.

KS Bedrift Energi oppfordrer også Statnett til å se på alternativer til økt innmatingstariff.

«NVE vurderer å åpne for anleggsbidrag i masket nett. Dersom Statnett får mulighet til å kreve anleggsbidrag for tilknytning av ny produksjon i slike nett, mener vi dette sender et godt lokaliseringssignal til produsenter. Dette kan erstatte den foreslåtte økningen i innmatingstariffen», sier han.

Strand mener forslaget også setter søkelyset på Statnetts kostnadsutvikling.

«Statnett argumenterer med at det er en fordel å bygge for mye heller enn for lite nett. Når nettselskapene investerer etter et slikt prinsipp, straffes de med lavere effektivitet på målingen. Statnett måles ikke på tilsvarende måte», påpeker Strand.

Les høringssvaret vårt her!