Lill-Marit og May.jpg
Er det godt nok at den spisse enden av brann- og redningstjenesten har en kvinneandel på 2,6 prosent? Eller risikerer bransjen å fremstå som en av samfunnets siste mannsbastioner? (Foto: Jill Johannessen/KS Bedrift)
Kvinner i beredskap:

Kan brann og redning lære kvinnerekruttering av Forsvaret?

Nyheter fra KS Bedrift brann og redning • Brann og redning

Man må både endre holdninger og tenke nytt rundt ansettelseskrav dersom man vil øke andelen kvinner i den operative delen av brann- og redningstjenesten. Det kom frem under brannsesjonen på Bedriftenes Møteplass 2018.

At oppgavene til brann- og redningsvesenet har endret seg var et gjennomgangstema på brannsesjonen den 18. april. Så selv om menn har et fortrinn når det gjelder ren muskelmasse, betyr ikke det at den skarpe enden av tjenesten bare bør ha menn.

-Det blir veldig dumt å ha en verktøykasse med bare skiftenøkler når du trenger en tang, slik May Tømmervold uttrykte det. Hun tjenestegjør som brannkonstabel i Vestfold interkommunale brannvesen, og er med i Nettverk for kvinner i brann og redning.

Trenger ulik kompetanse
Hun fikk støtte av lederen for dette nettverket, brannkonstabel Lill-Marit Overvik fra Trøndelag brann- og redningstjeneste. -I løpet av min tid i brann og redning har jeg hatt mer bruk for min erfaring med å håndtere folk med psykiske lidelser, enn for mine fysiske evner, sa Overvik.

Både Overvik og Tømmervold la vekt på at det må være fysiske minstekrav for alle som skal jobbe operativt i brann og redning, men at utvalgskriteriene også bør legge vekt på andre egenskaper for å løse alle den store bredden av oppgaver.

Overvik var også kjent med at en rekke kvinner i brann og redning har hatt opplevelser «som ikke tålte dagens lys». Det viser at mange brann- og redningsvesen har en vei å gå for å skape en kultur som gjør det lettere for kvinner å jobbe der.

Kvinner i tjenesten
Sjefsforsker ved Forsvarets forskingsinstitutt, Frank Brundtland Steder, fortalte om Forsvarets satsing på kvinner. Dersom man vil høyne andelen kvinner innen brann og redning, så trenger man kunnskap, understreket han.

Man bør blant annet vite hvor mange kvinner det er i tjenesten, hvor de tjenestegjør, hvilke stillinger de har, hvilken utdannelse de har og hvor godt de trives.

-I Forsvaret er det flest kvinner innen logistikk og støtte. Vi vet at det er her de trives best, sa Brundtland Steder, og la til at andelen kvinner betyr mye for kulturen. -Er det en sterk maskulin kultur, er det vanskeligere for kvinner.

Forsvaret er trolig flinkere til å rekruttere kvinner enn til å beholde dem, mente han.

-Artikkelen fortsetter under bildet-


Fra venstre: Frank Brundtland Steder, Lill-Marit Overvik og May Tømmervold. Foto: Jill Johannessen/KS Bedrift

Mer bevisst rekruttering
I 2011 gikk Forsvaret over til en verdibasert reklamekampanje, der man appellerer til andre følelser enn bare spenning og «action». Dessuten har sesjonsplikten åpnet mange kvinners øyne for mulighetene innen tjenesten.

Det er veldig viktig å finne en god balanse mellom positiv omtale fra andre, aktiv egenomtale, målbevisst markedsføring samt å holde kontakt med familie og venner som har tjenestegjort, påpekte Brundtland Steder.

En annen viktig ting er å se på opptakskravene.

Progressive krav
Et eksempel er Jegertroppen – Forsvarets kvinnelige spesialstyrke – der alle til slutt skal bestå samme fysiske krav som gutta på tilsvarende nivå. I Jegertroppen økes kravene gjennom hele året, slik at toppkravene ikke stilles før mot slutten.

Dette har Forsvaret hatt gode erfaringer med.

Under debatten var det bred enighet om at fysiske krav alltid vil være viktige. Men flere tok til orde for å utarbeide opptakskrav der det fysiske ble balansert bedre opp mot andre krav.

Det ble påpekt at ulike brannvesen har ulike opptakskrav. Dette skyldes både at brann og redning er kommunalt og at mange brannvesen lar sine brannfolk være med på å utforme kravene.

Likevel kom det en klar oppfordring fra deltagerne om at KS Bedrift og Fagforbundets Brann- og redningspersonell bør innlede et samarbeid når det gjelder opptakskrav.

Viktig å satse på unge
Flere mente også at brann- og redningsetatene bør bli flinkere til å benytte ordninger med lærlinger og aspiranter i rekrutteringen.

Lill-Marit Overvik viste til det nasjonale programmet «Menn i helse» som årlig får 6 millioner for å øke andelen menn i kvinnedominerte bransjer. Hun la til at nettverket «Kvinner i brann og redning» gjerne bistår med erfaring og forslag for å øke kvinneandelen.

-Etaten må vise at den er interessant for begge kjønn, sa en erfaren, mannlig brannsjef mot slutten av debatten. Han oppsummerte stemningen godt.