20180116_153047.jpg
Betyr endring også for oss i Norge: Frans Timmermans (visepresident i Europakommisjonen) presenterte plaststrategien 16. januar i år.

Plast kan gi mange arbeidsplasser og bedre miljø

Avfall • Havn | Avfall

Plastsuppe på verdenshavene og i magen på en hval. Skrekkbildene fra virkeligheten har brøytet vei for politiske tiltak mot plast som havner i naturen og i maten vår. Nylig lanserte EU sin plaststrategi. Det kan bety endringer for oss i Norge.

 

Plast har mange fordeler, men ulempene har nå gjort at plast har fått et dårlig rykte.  Europakommisjonen har derfor lagt frem en liste med 39 tiltak som skal sikre at plastbruk reduseres og at plasten kan brukes om igjen.

 

Gjenvinne mer plast

Akkurat som KS Bedrift ber norske myndigheter som å sikre bedre kvalitet på avfall til gjenvinning, vil EU sikre kvalitet på plast. Nedbrytbar plast som kun brytes ned til mikroplast er et miljøproblem. Engangsartikler på avveier likeså. Kinderegget i den sirkulære økonomien ligger i kvalitet og marked for sekundære råvarer som lar seg gjenvinne om og om igjen. Plast kan gi arbeidsplasser både til de som samler inn, sorterer, gjenvinner, selger og bruker til nye produkter. Gang på gang.

 

Kommunens avfallsløsning er viktig tiltak

Forsøplingen av plast opprører mange over hele kloden. Det beste tiltaket mot forsøpling er gode systemer for avfallshåndtering. Kommunene og deres avfallsselskaper legger til rette for miljøriktig håndtering av avfall. På flere sorteringsanlegg blir enda mer plast sortert ut av restavfallet, og der plasten fra innbyggerne blir ytterligere sortert, slik at den kan bringes ut på markedet for sekundære råvarer. Også i EU skal det nå utvikles bedre løsninger for innsamling og sortering.

 

Havnene må ta i mot plast

Skipsavfallsdirektivet gjelder i Norge og forslagene fra EU kan bety økte krav til norske havner. Dette tiltaket skal redusere marin forsøpling og dermed beskytte det marine miljøet. Med Norges lange kystlinje vil dette tiltaket kunne være et nyttig bidrag. KS Bedrift vil imidlertid peke på at havnene er alt fra industrielle transport-hub’er til en bittelite havn med en pullert til å fortøye en fiskeskøyte. Det sier seg selv at vi ikke kan ha samme krav til alle de ulike typen havner.

 

EU krever sortering

Som KS Bedrift tidligere har meldt  legger europakommisjonen opp til at all emballasje skal kunne materialgjenvinnes innen 2030. Vi mener industrielle anlegg som sikrer ettersortering er riktig vei å gå, samtidig som vi må ha gode anlegg for å holde utenfor det avfallet som forurenser avfallet som skal bli til nye produkter. 

Norges miljøråd i Brussel, Hege Rooth Olbergsveen, rapporterer også om plaststrategien: Les Eu-delegasjonens rapport om EUs plaststrategi og om øvrige tiltak som angår avfallspolitikken.

 

Arbeidsplasser er gulroten som gjør miljøet en tjeneste

Det neste som skjer med plaststrategien er at politikerne i Europaparlamentet skal diskutere. Ministerrådet, dvs. medlemslandene, skal også diskutere strategien. Vi kan forvente oss drakamp og motvilje der tiltakene innebærer kostnader for det enkelte medlemsland, eller andre ulemper. EUs sterkeste kort er trolig mer knyttet til forventninger om flere arbeidsplasser i avfall- og gjenvinningsindustrien.

 

Les også mer om tidsplan og detaljer for tiltakene i Plaststrategien.