Dame foran metallfjell
Energiutnyttelse bidrar til å destruere miljøgifter (kilde: KS Bedrift)
Miljøgifter ut av kretsløpet

Energiutnyttelse er en del av den sirkulære økonomien

Avfall • Avfall

Avfallsressurser som ikke egner seg til materialgjenvinning, bør energiutnyttes. Samtidig sikrer denne behandlingsformen at miljøgifter tas ut av kretsløpet og destrueres.

Som følge av krav om mer materialgjenvinning, mener KS Bedrift det blir viktig at miljømyndighetene ikke innfører rammebetingelser som fører til en degradering av fremtidens resirkulerte materialer. Vi mener at kvalitet må komme inn som et krav for unngå såkalt «downcycling».

Miljøgifter ut og energi inn = smart ressursutnyttelse

Det er viktig at miljømyndighetene og andre anerkjenner behovet for energiutnyttelse, også i fremtiden. Mange produkter som lages i dag, vil inneholde komponenter som ikke er egnet til materialgjenvinning eller deponering når de en gang ender som avfall.

Inntil det innføres teknologi for å sikre kvalitetsgjenvinning eller innføring av krav til økodesign, vil det langt inn i fremtiden være behov for å energiutnytte avfall.

For at en sirkulær økonomi skal fungere optimalt, må regelverket etterstrebe og få miljøgifter ut av kretsløpet. Det er smart å heller utnytte denne energien til varme- eller elproduksjon. Avfallsbaserte brensler gjør det i tillegg mulig å fase ut fossil oppvarming som vil bidra til bedre luft i mange byer.

Energiunyttelse bidrar både til miljøforsvarlig håndtering av miljøgifter og bedre luft i mange byer og tettsteder. Derfor er energiutnyttelse en viktig del av den sirkulære økonomien også i fremtiden.

Forebygging bør prioriteres høyest

Å hindre at avfall oppstår er det øverste nivået i avfallshierarkiet. Dagens mål i norsk avfallspolitikk er at veksten i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. Dessverre underbygger ikke norsk politikk for mindre forbruk. Fortsatt er det ofte billigere å kjøpe nytt enn å reparere det man allerede har.

KS Bedrift mener det er på høy tid å konkretisere avfallsforebyggende mål og legge mer konsise føringer for veien videre, enn det som hittil er gjort. Det vil gi både avfallsaktører og andre relaterte bransjer mer tydelige signaler om hvordan Norge skal oppnå de konkrete målsettingene innen forebygging og økt materialgjenvinning av avfall.

Avfallsforebyggende tiltak bør prioriteres høyere, mens materialgjenvinning må prioriteres der det totalt sett bidrar til bedre ressursutnyttelse og lavere miljøbelastning.

Økodesign

Rammeverket for økodesign og energimerking er utpekt som et viktig instrument i EU kommisjonens initiativ for sirkulær økonomi. Økodesigndirektivets mulighet til å stille krav som bidrar til å redusere miljøvirkninger, bør iverksettes i større grad.

Les mer om status på økodesigndirektivet her.

Inntil det innføres strengere krav til kvalitet og økodesign, vil dagens vareproduksjon fortsette å lage produkter som bidrar til spredning av miljøgifter og mikroplast.

KS Bedrift mener at fremtidens produkter må lages for å vare lenger, i tillegg må de være enklere å reparere.

Fakta underbygger at det er på tide at økodesign blir en del av produsentansvaret.

Snart kommer det krav om utsortering av plast og biologisk avfall

I dag varierer sammensetningen i restavfallet en del, avhengig av sortering i forkant. Generelt stiller avfallsforbrenningsanleggene krav om sortering før avfallet leveres til anlegget, samtidig foretas det stikkprøver for å unngå at avfall som ikke skal brennes havner i ovnene. Utover dette har energigjenvinningsanlegg liten innflytelse på sammensetningen i restavfallet.

Miljødirektoratet utarbeider for tiden en forskrift som stiller krav om utsortering av plast og biologisk avfall fra husholdninger og næringsaktører som produserer «lignende avfall». I tillegg vil landbruket få krav om utsortering av landbruksplast. Målet er økt materialgjenvinning av disse avfallsfraksjonene.

Flere folk gir mer avfall

Til tross for at vi kanskje blir flinkere til å sortere, materialgjenvinne og gjenbruke, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at avfallsmengdene vil øke fordi vi raskt blir flere. Innen 2030 vil vi det bo over 6 millioner mennesker i Norge. Dette vil gi utslag i mengden avfall som oppstår.

Tiltak for økt sortering vil forhåpentlig bidra til økt materialgjenvinning, uansett vil det medføre at restavfallet vil inneholde mindre fossilt og biologisk materiale.

På den måten vil fremtidens energiutnyttelse bli enda grønnere.