Matavfallet du sorterer hjemme på kjøkkenbenken gjør det mulig for busser å kjøre på biogass isteden for diesel. Det er med å kutte klimagassutslippene og det skaper arbeidsplasser lokalt.

 
Biogass er en lavthengende frukt

Seminar om biogass til kollektivtrafikk på Gardemoen var det mange aktører samlet fra biogassbransjen, politikere og miljøvernere.

Innlederne vektlagt at biogass er en grønn industri som allerede er i gang. Det finnes omlag 40 anlegg i Norge, alt fra små gårdsanlegg til store industrielle anlegg, og flere er under planlegging.

- Kommunene har et avfallsprodukt de skal bli kvitt og som er fint å få tilbake igjen i form av biogass til kjøretøy, sa Anne-Kristin Hole fra Hjellnes Consult, som holdt innlegg på seminaret. Hun understreket: -Biogass er en lavthengende frukt, vi trenger ikke en månelanding for å produsere biogass.

 
Biogassens fremtid

Biogass produseres av organisk avfall, slam og treflis som oppstår lokalt. Bedre tilgang til disse råvarene vil muliggjøre økt produksjon av biogass, spesielt rettet mot flåtekjøretøy og båter. I dag kjører minst 350 busser på biogass i Norge. Andelen av Ruters busser i Oslo og Akershus som kjører på biogass utgjør cirka 15 prosent, men selskapet ser for seg at dette tallet kan øke til 45 prosent i 2020.

Ruters ambisjon er at hele bussflåten skal være skiftet ut med null- og lavutslippsteknologi innen 2025.

 For at biogass skal kunne ta en betydelig større plass i fremtidens energimiks må volumene opp. Bedre utnyttelse av fiskeavfall fra oppdrettsnæringen, og husdyrsslam fra jordbruket utgjør et enormt potensialet for biogassnæringen.

- Vi har mye oppdrett utenfor trøndelagskysten, og dette utgjør et enormt potensiale. Vi har også store flåter av kollektive og offentlige kjøretøy som kan benytte biogassen, sa Tore Fløan fra Ecopro.

Magnar Bolme fra Lyse, som også deltok på seminaret, trakk fram at husdyrgjødsel fra Jæren kan bli en svært verdifull råvarekilde for biogassproduksjon. Renovasjonsselskapet IVAR  åpnet nylig et biogassanlegg i Rogaland, og vurderer å begynne å samle inn slam fra husdyrproduksjon.


Sirkulært byråkrati

Mye tilsier at biogass vil bli enda viktigere i fremtidens energimiks. Den er suveren for langtransport og gir stor klimanytte. Olaf Brastad i Bellona, som holdt innlegg under seminaret, uttrykte imidlertid stor misnøye med myndighetenes mangel på styringssignaler i biogasspolitikken. Han er lei av stadige utredninger og hevder at den praktiske forståelsen for de problemene som skal løses med hensyn til både tilgang til råvarer for å få opp volumet og markeder ikke er tilstede hos sentrale myndigheter.

– Biogassens fremtid kommer ikke til å avhenge av skiftende ministre, men av bransjen og lokalpolitikere som må lage sine egne styringsverktøy, og utvikle sin egen forutsigbarhet, hevdet Brastad.

I Meld. St. 45  står det at myndighetene vil utrede folks plikt til å sortere ut matavfall. Det ville ført til en betydelig økning av denne råvaren for biogassproduksjon i Norge.

- Dette er en melding om sirkulært byråkrati. Nå er det på tide å handle, fortsatte Brastad.

Likevel, det er også tegn på fremdrift. I meldingen tas til orde for at innblandingskravet til biodrivstoff økes fra 5,5 til 20 prosent innen 2020, derav 8 prosent avansert biodrivstoff (dvs. produsert på avfall, slam, flis og ikke matvekster). For å få dette til trenger Norges innbyggere å sortere matavfallet.

 

Fakta miljøgevinst på biogassdrivstoff

  • Biogass er tilnærmet 100% fornybar og gir store reduksjoner i utslipp sammenliknet med diesel.
  • Biogass gir 40 % lavere NOX-utslipp enn diesel, 80 % lavere utslipp av partikler, og 90 % lavere utslipp av klimagassen CO2.