Ny kommunelov (Foto Jill Johannessen).jpg
Muligheten for interkommunalt samarbeid, lovfesting av eierskapsmeldinger og lovfesting av generelle regler for selvkost er blant punktene i kommunelovforslaget som er relevante for KS Bedrift sine medlemmer. (Foto: Jill Johannessen).

Ny kommunelov er på trappene

Advokattjenester • Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Her er en oversikt over de viktigste bestemmelsene for KS Bedrift sine medlemmer i forslaget til ny kommunelov som Kommunal- og moderniseringsdepartementet la frem 16. mars. 

Forslaget til ny kommunelov sendes nå til Stortinget for behandling. Lovforslaget inneholder flere punkter som er interessante for KS Bedrift sine medlemmer:

  • Om kommunale foretak (KF)

Bestemmelsene om kommunale foretak videreføres, i all hovedsak som i dag.

  • Om rollekombinasjonen styremedlem i kommunalt foretak og folkevalgt eller tjenestemann i kommunen.

Kommunelovutvalget foreslo at folkevalgte i kommunen ikke skal kunne sitte som styremedlemmer i et KF. Noen høringsinstanser mente at det er bedre å håndtere kommunestyremedlemmers dobbeltrolle ved å innføre habilitetsregler. Dvs. at kommunestyremedlemmer fortsatt kan være styremedlem i et kommunalt foretak, men at de må fratre når kommunestyret behandler saker hvor foretaket er part.

Departementet mener derimot at valgbarhetsregler er mer hensiktsmessig enn habilitetsregler, og foreslår at det ikke skal være tillatt å ha rollekombinasjonen styremedlem i et kommunalt foretak og samtidig være folkevalgt. Begrunnelsen er at det er vervet som kommunestyremedlem som er det primære vervet. Vervet som styremedlem i det kommunale foretaket er av underordnet betydning og som regel avledet av vervet som kommunestyremedlem. Videre er det kommunestyret som har eierstyringen av det kommunale foretaket, oppretter foretaket, velger styre, fastsetter vedtekter og de økonomiske rammene for foretaket. De nye valgbarhetsreglene innføres dermed for å unngå uheldige situasjoner hvor kommunestyremedlemmet kommer i en dobbeltrolle og må fratre det sentrale vervet som folkevalgt når saker som berører foretaket kommer opp.

  • Om interkommunale samarbeid

Generelle betraktninger om interkommunalt samarbeid fra departementet

Interkommunalt samarbeid har både positive og negative sider. Departementet fremhever likevel at interkommunalt samarbeid vil kunne bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom stordriftsfordeler og bedre tilgang til nødvendig kompetanse for å sikre gode tjenester. Derfor er interkommunalt samarbeid fortsatt en aktuell ordning for kommunene - og en del av den kommunale organisasjonsfriheten.

Departementet ønsker at kommunene skal ha gode organisasjonsformer som gjør det mulig å samarbeide og ta ut de fordelene som knytter seg til interkommunalt samarbeid.

Det er imidlertid viktig at kommunene er bevisst de ulempene som tross alt kan knytte seg til interkommunalt samarbeid. Et grep er å ha en aktiv og bevisst styring av samarbeidene. Kommunene bør sørge for å få regelmessig informasjon om virksomheten i samarbeidene, og kommunestyrene bør behandle sentrale saker som skal behandles i det øverste organet i samarbeidene. Departementet mener dette vil bidra til at virksomheten i samarbeidene blir bedre forankret i deltakerkommunene og til mer effektiv politisk styring av samarbeidene.

Overordnet bestemmelse om interkommunalt samarbeid

Departementet viderefører kommunelovutvalgets forslag om en overordnet bestemmelse om interkommunalt samarbeid i kommuneloven. En slik bestemmelse vil fastslå prinsippet om at kommunene har anledning til å samarbeide om utførelsen av felles oppgaver. Å ta inn en oversikt over de vanligste formene for samarbeid i loven vil dessuten bidra til oversikt og klarhet om hvilke samarbeidsformer kommunene kan benytte dersom de ønsker å samarbeide med andre kommuner.

  • Om § 27 samarbeid – kommunale oppgavefellesskap og regionråd

Denne samarbeidsformen er lite regulert i loven, all reguleringen er i dag samlet i én paragraf. To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver

Departementet mener at denne samarbeidsformen bør videreføres, men i noe endret/utvidet form, og legger opp til at det nå lovfestes samarbeidsmodeller for produksjonssamarbeid og politiske samarbeid.

Produksjonssamarbeid om mindre omfattende oppgaver vil være viktig for å kunne tilby mindre kommuner en enkel, fleksibel og billig organisasjonsmodell for interkommunalt samarbeid. Departementet foreslår derfor i hovedtrekk å videreføre utvalgets forslag til lovregulering av kommunalt oppgavefellesskap.
Departementet mener det også er behov for å fastsette regler for hvordan interkommunalt politisk samarbeid skal foregå. Det foreslås derfor å benytte begrepet regionråd om den nye politiske samarbeidsmodellen, det vil si å videreføre begrepsbruken som benyttes på liknende samarbeid i dag.

Departementet mener det er forutsetning for samarbeid at samtlige deltakerkommuner er representert i representantskapet, og foreslår derfor at samtlige deltakerkommuner skal være representert i det øverste organet i et oppgavefellesskap.

Dette sikrer demokratisk deltakelse og styring fra samtlige deltakerkommuner. Tilsvarende krav gjelder også for andre samarbeidsmodeller med felles styringsorganer, som for eksempel interkommunale selskaper, vertskommunesamarbeid med felles, folkevalgt nemnd og samkommuner.

Videre skal det fastsettes enkelte minimumskrav til innholdet i samarbeidsavtalen. Departementet fremmer også forslag om at deltakerne skal ha ubegrenset økonomisk ansvar for sin del av oppgavefellesskapets forpliktelser.

Dagens § 27-selskaper må omdanne seg enten til oppgavefellesskap eller regionråd, alternativt omorganiseres til annen selskapsform, senest fire år etter at kommuneloven har trådt i kraft. Det er kommunestyrene og fylkestingene i alle deltakerkommunene som selv må treffe vedtak om omdanning og vedta ny samarbeidsavtale.

  • Interkommunale klagenemder

Departementet er enig med utvalget i at klagebehandlingen bør legges til én eller flere særskilte interkommunale klagenemder oppnevnt av det rettssubjektet som har truffet det påklagete vedtaket. En slik ordning vil samsvare best med hvordan den interne klagebehandlingen er regulert for vedtak som er fattet av kommunen selv. Det vil også sikre en enhetlig praksis samt bygge opp om samarbeidets forpliktende karakter.

  • Lovfesting av generelle regler for beregning av selvkost

Mens retningslinjene i dag ikke kan sies å være bindende, vil lovfesting gi et sett med klarere kontrollkriterier å vurdere kommunenes praksis opp mot. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag om å lovfeste regler i kommuneloven for hvordan selvkost skal beregnes.

  • Lovfesting av eierskapsmelding

Departementet foreslår at eierskapsmeldingen bør omfatte alle enheter uavhengig av eierandel og organisasjonsforhold. Meldingen skal derfor inneholde en oversikt over alle kommunens aksjeselskaper, interkommunale samarbeid etter IKS-loven, samvirkeforetak, kommunale oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid og kommunale foretak.

Eierskapsmeldingen bør videre inneholde kommunens overordnete prinsipper for eierstyring og prinsippene for eierstyringen av den enkelte enhet, formålet med den enkelte enhet samt en omtale av virksomheten i hver enhet. Minimumskravet i loven er at eiermeldingen må behandles én gang per valgperiode, dvs. hvert fjerde år.

Det er imidlertid KS Bedrift sin erfaring at svært mange kommuner allerede i dag har gode eierskapsmeldinger og gode rutiner for jevnlig evaluering av eierskapsmeldingene, oftere enn hvert fjerde år.

  • Forholdet til statsstøtteregelverket – kommunene som markedsaktør

Regjeringen nedsatte sommeren 2016 en ekstern arbeidsgruppe som skulle vurdere konkurranse på like vilkår. Mandatet fokuserte særlig på ESA-saken om skatt og garanti og de problemstillingene denne reiser, både de EØS-rettslige, men også blant annet løsningsalternativer og konsekvenser. «Hjelmeng-utvalget» leverte sin rapport til Nærings- og fiskeridepartementet i januar 2018. På bakgrunn av dette foreslår ikke departementet noen egne regler i kommuneloven om dette temaet, men vil avvente behandlingen og oppfølgningen av forslagene og tiltakene i Hjelmeng-rapporten.

Bakgrunn, ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, forskrifter mm

Et utvalg nedsatt av regjeringen, Kommunelovutvalget, har gjennomgått Kommuneloven og overleverte sin utredning 10. mars i 2016. Etter nesten to år er forslaget til ny kommunelov nå klart.

Departementet legger opp til at ulike bestemmelser i loven vil tre i kraft på forskjellig tid. Deler av loven vil tre i kraft 1. juli 2019. Det vil imidlertid bli gitt nærmere overgangsregler som tar høyde for kommunestyre- og fylkestingsvalget i september 2019. Andre deler av loven, for eksempel økonomibestemmelsene, vil det være mer hensiktsmessig å la tre i kraft 1. januar 2020, siden flere av disse bestemmelsene er nært knyttet til kalenderåret.

Departementet vil fram til loven trer i kraft utarbeide forskrifter til den nye loven.

KS Bedrift kommer tilbake med mer informasjon om dette i tiden fremover. Lovforslaget og proposisjonen kan du lese her