Konkurranse på like vilkår - iStock.jpg
Forslagene i «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» vil kunne få følger for mange av KS Bedrifts medlemmer.

«Konkurranse på like vilkår» er på høring

Advokattjenester • Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

KS Bedrift har gjennomgått rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører». For at vår høringsuttalelse skal bli best mulig, ber vi våre medlemmer komme med innspill til utvalgets forslag innen 16. april.

Sommeren 2016 satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter.

Bakgrunnen var at ESA i 2015 påpekte at kommunenes skattefritak og kommunens ubegrensede garanti (at en kommune ikke kan slås konkurs) kan gi kommuner og kommunalt eide bedrifter økonomiske fordeler når de tilbyr varer eller tjenester (EØS-rettslig økonomisk aktivitet) sammenlignet med privateide konkurrenter.

Høring:

Rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» ble den 23. januar 2018 overlevert Nærings- og fiskeridepartementet og departementet har nå sendt rapporten på høring, med frist til 02.05.2018 for innspill.

Arbeidsgruppen adresserer i utgangspunktet bare økonomisk aktivitet innen kommunene (også KF) og ikke økonomisk aktivitet i selskap som er skilt ut som egne rettssubjekt. KS Bedrift legger allikevel til grunn at forslagene også kan få konsekvenser for de av KS Bedrifts medlemmer som er organisert i selskap som er unntatt skatt (for eksempel § 27 selskap) og/eller som har konkursimmunitet (IKS-selskap). For medlemsbedrifter organisert som AS eller SA vil forslagene ha liten eller ingen betydning.

KS Bedrift vil på denne bakgrunn avgi høringsinnspill og ønsker derfor velkommen medlemmenes synspunkter på de tiltak som er foreslått av arbeidsgruppen.

KS Bedrifts generelle betraktninger:

KS Bedrift har ikke tatt endelig standpunkt til de enkelte forslag til tiltak som er fremmet av arbeidsgruppen, det er allikevel sider ved innholdet i rapporten vi mener er problematiske.

Omfanget av økonomisk aktivitet og behovet for reform

Arbeidsgruppen konkluderer med at omfanget av økonomisk aktivitet i regi av kommunen er av begrenset omfang. Hovedkonklusjonen er at mesteparten av de vare- og tjenestetilbudene som kommunene har rene forretningspolitiske intensjoner med allerede ligger i rettssubjekt som betaler skatt og kan gå konkurs. For de tilfeller at noe økonomisk virksomhet fremdeles ligger i etat eller KF er dette gjerne begrunnet i sektorpolitiske målsetninger eller i felles bruk av infrastruktur og utnytting av restkapasitet, for eksempel publikumsbading og utleie av offentlig eide bygg. KS Bedrift mener dette tilsier at behovet for en reform av den karakter som foreslås her ikke er spesielt stort.

Manglende avgrensning av hvilken økonomisk aktivitet som skal omfattes av tiltakene:

KS Bedrift mener det er uheldig at flertallet i arbeidsgruppen aksepterer premisset om at all økonomisk aktivitet innen kommunen kan vurderes samlet opp imot støtteregelverket. For å vurdere om det foreligger brudd på støttereglene må seks kumulative vilkår være oppfylt. KS Bedrift mener at disse vilkårene må vurderes opp imot hver enkelt virksomhet eller type virksomhet for å kunne slå fast at det foreligger brudd på støttereglene. For eksempel kan det ved flere typer virksomhet være tvil om kravet til at det må foreligge en økonomisk aktivitet er oppfylt. Et annet vilkår er kravet om at støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Denne type vilkår vil man ikke få prøvd uten en konkret vurdering av den enkelte virksomhet/bransje. KS Bedrift er derfor bekymret for at man kan ende opp med å overoppfylle EØS-avtalens forpliktelser på bekostning av et godt tjenestetilbud for innbyggerne.

Manglende konsekvensutredning:

Arbeidsgruppen har i liten grad analysert mulige konsekvenser av de tiltakene man foreslår. Det at man ikke har tatt konkret stilling til hvilket vare- og tjenestetilbud tiltakene skal gjelde for gjør det etter vår vurdering vanskelig å forutse konsekvensene av forslagene til tiltak. KS Bedrift mener at det er behov for en konsekvensutredning før man gjennomfører generelle endringer i lovverket som her er foreslått.

Arbeidsgruppens forslag:

Regnskapsmessig skille:

Arbeidsgruppen foreslår at EØS-rettslig økonomisk aktivitet (der kommunen konkurrerer med private aktører på et marked) må skilles regnskapsmessig fra øvrig virksomhet.

KS Bedrift legger til grunn at et krav om regnskapsmessig skille er uproblematisk for majoriteten av våre medlemmer. De aller fleste har allerede dette på plass. I den grad et selskap opererer på markedet er det et krav om regnskapsmessig skille for å kunne dokumentere at det ikke foreligger kryssubsidiering, altså at penger fra forvaltningsdelen av selskapet ikke tilflyter den konkurranseutsatte virksomheten og derved gir et konkurransefortrinn på markedet.

Skatteplikt:

Arbeidsgruppen foreslår at det innføres en generell skatteplikt for økonomisk virksomhet innen kommunen. Dette inkluderer aktivitet i regi av kommunale foretak. Begrunnelsen for forslaget er at skattefritaket utgjør ulovlig statsstøtte.

Innføring av generell skatteplikt for økonomisk virksomhet vil få konsekvenser for de av våre medlemmer som er organisert som enten kommunale foretak eller som § 27 selskap. Disse selskapene er som utgangspunkt en del av kommunen som skatteobjekt og derfor ikke skattepliktige. Det er allikevel viktige unntak for avfallsbransjen og energibransjen som begge allerede er skattepliktige.

Utfordringen ligger i at mye av den offentlige virksomheten har andre motiver og formål enn ren profitt. Vi mener at nettopp dette støtter opp under behovet for at det bør foretas en konkret vurdering av hver virksomhet/bransje opp imot vilkårene for statsstøtte. Det vises her til vurderingen over.

Konkursforbud/kommunal garanti

Når det gjelder konkursforbudet, det vil si at kommuner ikke kan gå konkurs, sier arbeidsgruppen at dette ikke er problematisk så lenge "markedsinvestorprinsippet" følges. I praksis betyr dette at den fordel (i form av for eksempel bedre lånevilkår) en kommune får fordi den ikke kan gå konkurs, skal tilfalle kommunen som sådan og ikke den virksomheten som konkurrerer på markedet.

Det foreslåtte tiltaket vil være relevant for de av KS Bedrifts medlemmer som driver økonomisk aktivitet enten innen kommunen, organisert som KFer, men også for IKS-selskap som heller ikke kan gå konkurs og som man må anta vil inkluderes i eventuelle lovendringer.

KS Bedrift mener det ofte er gode grunner til offentlig eid økonomisk virksomhet ikke kan gå konkurs. Spesielt viktig er det å unngå at konkursbeslag kan tas i samfunnskritisk infrastruktur og aktive som er nødvendige for å levere velferdstjenester. Dette vil kunne ha svært uheldige konsekvenser. KS Bedrift stiller videre spørsmål ved det empiriske grunnlaget for å hevde at kommunene får bedre vilkår enn de ville hatt om de kunne gå konkurs. En kommune eller en offentlig eid virksomhet vil normalt ha høy kredittrating og det synes urimelig at denne ikke skal kunne komme kommunens virksomheten til gode når de søker finansiering. Også for private konkurrenter vil lånevilkår kunne variere etter hvor god kredittrating de har uten at man stiller spørsmål ved dette.

Innføring av et eget nasjonal tilsyn:

Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et tilsynsorgan underlagt konkurransetilsynet som skal overvåke etterlevelse av markedsinvestorprinsippet. Det foreslås at Konkurransetilsynet skal kunne pålegge kommunene å betale inn urettmessig støtte til statskassen og at de skal kunne fatte beslutning om at offentlige vare- og tjenestetilbud skal avvikles, skilles ut i egne selskap eller omorganiseres.

KS Bedrift er kritisk til behovet for et nytt tilsyn. Håndhevelsen av støtteregelverket er i dag lagt til ESA og de nasjonale domstoler. En innføring av et nasjonalt tilsynsorgan vil bety at flere organer fører tilsyn med det samme uten at kompetanseforholdet mellom disse er avklart. Det kan på generelt grunnlag stilles spørsmål ved behovet for et eget tilsyn for å tilse at de tiltakene arbeidsgruppen foreslår blir overholdt. Kommunerevisjonen og kontrollutvalg vil måtte etterse at det faktisk føres separate regnskap for økonomisk aktivitet i kommuner og KFer, mens skatteetaten vil håndheve en eventuell skatteplikt. Videre vil ESA føre tilsyn med statsstøttereglene. Det fremstår derfor uklart hva som står igjen å kontrollere.

Innføring av et generelt prinsipp om det offentlige skal, når det tilbyr tjenester på markedet, ha som mål markedsmessig avkastning:

KS Bedrift stiller spørsmål ved en slik tilnærming uten at det er nærmere avklart hva slags økonomisk aktivitet som skal omfattes av tiltaket. Kommunenes aktiviteter er av svært varierende art og KS Bedrift stiller seg spørrende til om et slikt prinsipp bør gjøres generelt uten en konkret vurdering av intensjonen med den økonomiske aktiviteten.

KS Bedrift oppfordrer alle medlemmer til sende sine innspill til Håkon Riegels innen 16. april.

For de medlemmer som ønsker å avgi eget høringsinnspill setter vi pris på om disse oversende oss til informasjon. Høringsinnspill direkte til departementet kan gjøres her