Mange forbereder vårens representantskapsmøter disse dager, og ulike spørsmål om gjennomføringen av møtene kan dukke opp. Habilitet er ett slikt spørsmål.

Habilitetsreglene gjelder blant annet for folkevalgte som samtidig har et styreverv i et selskap hvor kommunen har eierinteresser. Etter forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e blir en folkevalgt automatisk inhabil når selskapet man sitter i styret for er «part» i en sak som skal behandles i kommunestyret. Selskapet vil for eksempel kunne være «part» når selskapets strategier eller handlingsplaner skal behandles i kommunestyret.

Men hvilke regler gjelder for representantskapets medlemmer? Representantskapet er eierorganet i et IKS. Kommunens representant i representantskapet skal ivareta egen kommunes interesser i representantskapsmøtene, på samme måte som man har egen kommunes interesser for øye ved behandlingen i kommunestyret. Det vil dermed normalt ikke være noe motstrid mellom kommunens representant i representantskapet og (flertallet i) kommunestyret.

Et styremedlem derimot, er valgt inn i styret for å ivareta selskapets interesser og alle eiernes interesser. Habiliteten kan da komme på spissen i for eksempel spørsmål om utbytte for selskapet til kommunen.

Dette er bakgrunnen for at det å sitte i et selskaps eierorgan, som representantskapet i et IKS, ikke på samme måte er omfattet av den automatiske inhabilitetsregelen i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. Det fremgår blant annet av Kommunal og Moderniseringsdepartementets veileder til habilitetsreglene (kapittel 5.3.1) «Medlemmer i representantskapet, generalforsamling eller andre eierorganer er ikke omfattet av § 6 første ledd bokstav e. Deres habilitet må eventuelt vurderes etter forvaltningsloven § 6 annet ledd». § 6 annet ledd er en generell og skjønnsmessig bestemmelse som åpner for en helt konkret vurdering. Da skal det i så fall foreligge «andre særegne forhold», som «er egnet til å svekke tilliten til hans inhabilitet».

Det vil kun være i unntakstilfeller hvor kommunens representant i representantskapet har personlige bindinger eller andre særinteresser som kan medføre inhabilitet etter en slik skjønnsmessig vurdering. Det faktum at man både sitter i representantskapet og i kommunestyret er ikke i seg selv inhabilitetsgrunn. Det er derfor sjelden at medlemmer i representantskapet blir «automatisk» inhabil til å være med i kommunestyrets behandling av saker som gjelder et selskap kommunen eier.